Renfield er en skikkelig skrekkomedie hvor filmskaperne ikke sparer på noe for å tilfredsstille Draculas blodtørstige diett.

Nicolas Cage som Dracula er alene verdt billetten. Selv om hans Dracula ikke har hovedrollen her, den har hans mangeårige tjener Renfield, spilt av Nicholas Hoult.

Regissør Chris Mckay har selv sagt at filmen opprinnelig var ment som en direkte oppfølger til Tod Brownings klassiker Dracula (1931). Tidlig i filmen klarer han på glimrende vis å erstatte de originale skuespillerne Bela Lugosi og Dwight Frye med Cage og Nicholas Hoult i noen utvalgte scener.

Renfield har tjent den vampyriske greven som hans tjener i flere tiår. I bytte for sin tjeneste lar Dracula Renfield drikke litt av blodet hans, noe som gir ham overmenneskelige evner som utløses hver gang han spiser insekter. I denne fortellingen er Renfields insektspising kilden til hans superstyrke og ikke et tegn på galskap. Renfield vil ut av det han ser på som et voldelig forhold til sin krevende sjef.

Angst for sjefen

Mens Renfield og Dracula bygger sitt nye hjem i moderne New Orleans, sliter Renfield med forholdet til greven og går i terapi for å få luftet angsten han har for å forsyne sin onde herre med ofre. Men alt tar en vending når han utilsiktet hjelper den tøffe politikvinnen Rebecca (Awkwafina) som kjemper en ensom kamp mot korrupsjon og mafiaen.

Det er noe med vampyrer som gjør dem til den perfekte undersjangeren for skrekkkomedier. Renfield byr på humor og blodig slapstick som vil få folk til å humre mens de kryper sammen over det filmatiske blodbadet som vises og som underbygges av kuler, krutt og humor.

Nicolas Cage  er briljant i rollen som Dracula og får utfolde seg  med vitser uten å gå på akkord med den rene ondskapen til karakteren hans. Mens Renfields kvasi-superhelt-transformasjon er et av de største avvikene fra den klassiske myten, selger Nicholas Hoult premisset,og fyller scenene med engasjerende nervøs energi.

Til syvende og sist er Renfield skrekkelig morsom – og lykkes både som skrekk og komedie.