Cocaine Bear er et ypperlig og blodig alternativ til den sedvanlige tradisjonen med å se skrekkfilm i oktober.

Elizabeth Banks gikk fra å være skuespillerinne til å regissere den høyst suksessfull Pitch Perfect 2 (2015), men avslo å gjøre ytterligere en oppfølger. Dessverre klarte ikke Banks å leve opp med Charlie´s Angels (2019). Slik skulle hennes høyst vågale Cocaine Bear (2023) enten bli en oppreisning eller spikeren i kisten og slutten på karrieren. Det endelige resultatet var en blodig sjangerhybrid som ble solgt inn med en ruset drapsbjørn som hovedperson. Filmen ble sett av rundt 32.000 på kino i Norge og endte opp som en  internasjonal suksess. Dermed var hennes regikarriere berget.

Høyst underholdende

Det hele bygger på en svært oppsiktsvekkende historie. Fra et fly hadde narkotikasmugleren Andrew Thornton sluppet ned bagger med kokain over fjellsystemet Appalachene. Thornton ble funnet død etter at hans fallskjerm ikke hadde løst seg ut. Senere ble det funnet en svartbjørn som hadde fått i seg store doser kokain og som hadde død av en overdose. Hendelsene fra 1985 er utgangspunktet til denne svært kreative og høyst underholdende Cocaine Bear.

Tarantino kåret alligator-skrekkfilmen Crawl til årets beste film – CINEMA

I filmen blir narkolangerne Davee og Eddie beordret til å finne det forvunnede smuglergodset på oppdrag fra deres sjef Syd (Ray Liotta). Kriminalbetjent Bob, spilt av alltid morsomme Isiah Whitlock Jr., får nyss i hva de to bedriver og begir seg av sted i samme retning. Samtidig har 13 år gamle Dee Dee og hennes venn Henry skulket skolen og begitt seg på tur i det samme fjellområdet mens moren Sari (Keri Russel) desperat leter etter dem. Et ytterligere kobbel karakterer som parkvokteren Liz (Margo Martindale), naturoppsynsmann Peter og noen ambulansefolk er i tillegg på kollisjonskurs i dette skoglandskapet. Det hele mens en ruset bjørn angriper intetanende.

Absurd og overdrevet

Sjangeren komedie alene hever svært få øyenbryn. Kombinerer du dette med en ruset svartbjørn som inntar kilo på kilo med kokain, får du noe originalt. Balansegangen mellom fungerende humor og platt humor er som en knivsegg. Oftest feiler det, men i dette tilfellet blir alt dratt så langt at det fungerer. I Cocaine Bear er alt overdrevet og ispedd splatterfilmens elementer. Den er som innsalgsmaterialet sier: et kaos uten sidestykke.

Det oser 1985 og retronostalgi av åpningsscenen hvor vi møter hippien Kristofer Hivju på skogstur med sin kjæreste Elsa. Da de oppdager svartbjørnen i skogen husker de å følge leveregelen i møte med bjørn: Brown, lay down. Black, fight back! Dog fungerer ikke dette med et topprovdyr på kokainrus. Deretter går det slag i slag med tullete absurditeter med vekselsvis humor, vold og drøy splatter. Blodige spesialeffekter inkluderer hode som ruller og kropper som rives i stykker. Og på befriende vis har disse situasjonsforviklingene ingen politisk undertone.

Drapsdyr-sjanger

Cocaine Bear følger i en tradisjonsrik amerikansk sjanger med overdrevne drapsdyr i fokus. Historisk sett kan man si det har pågått siden Alfred Hitchcocks The Birds (1963). Konseptet hadde en oppsving med Anaconda (1997), Deep Blue Sea (1999) og Lake Placid (1999) for siden ha sporadiske tilskudd med Piranha 3D (2010) som lekte med 3D-effekten og The Meg (2018) som tok haifilmen til det ekstreme. Forrige tilskudd Beast (2022) var et mer strømlinjeformet møte med villmarkens rovdyr. Men der denne raskt ble glemt vil nok Cocaine Bear ha et lengre liv.

Blu-ray: «Beast» – Overlevelsesthriller med et blodtørstig beist – CINEMA

I Cocaine Bear dukker bjørnen uventet opp som et monster i beste Haisommer-stil. Havet er riktignok byttet ut med skogens busker og trær. Det viktigste med denne typen film er at monsteret fremstår som tilnærmet virkelig eller at det oppleves som en reel trussel. Ettersom størsteparten av filmens $35 millioner budsjett gikk til effektskaperne i Weta, det samme selskapet som gjorde effektene til Avatar-filmene, kan man nok si at det fungerer utmerket. Vi skremmes av den og klarer hovedsakelig å tro at den er virkelig.

Stoner-komedie med rovdyr

I bunn og grunn er dette en påkostet og moderne variant av lavbudsjettsfilmene vi kjenner igjen fra selskapet Tromas storhetstid. Og sett i lys av dagens filmproduksjon er dette en film ulik noe annet av det som er tilgjengelig. Det er ikke en skremmende skrekkfilm og det er ikke den klassiske tematikken med naturen som hevner seg. Dette er mer en stoner-komedie med et blodtørstig rovdyr. Filmen byr dessuten tidvis på et herlig synth soundtrack i retronostalgisk stil. Den var for øvrig den siste filmen Ray Liotta jobbet på ettersom han døde kun en uke etter å ha gjort avsluttende dialogopptak i studio.

Cocaine Bear er ute på DVD og Blu-ray.