Med den Cannes-vinnende antologifilmen Kinds of Kindness demonstrerer Yorgos Lanthimos igjen sine evner til å skape særpreget, finurlig og gjerne også urovekkende underholdning.

PÅ KINO FRA 5. JULI: I fjor høst vant den greske filmskaperen Yorgos Lanthimos Gulløven på filmfestivalen i Venezia for Poor Things, som hadde kinopremiere her hjemme i januar. Men allerede i mai var han klar med sin nye spillefilm Kinds of Kindness til hovedkonkurransen på årets Cannes-festival, der den ble belønnet med prisen for beste mannlige skuespiller til Jesse Plemons.

Blant de sentrale skuespillerne i Kinds of Kindness er også Emma Stone, Willem Dafoe og Margaret Qualley, som alle spilte i Poor Things. Sammen med blant andre Hong Chau og nevnte Plemons dukker de opp i ulike roller i de tre fortellingene som utgjør denne triptykonfabelen, for å bruke filmdistributørens ord.

Kinds of Kindness er nemlig en antologifilm – et format man ikke ofte ser som kinofilm, til tross for at antologifortellinger har vært populære en god stund innen tv-serier.

Hverdagslig absurdisme

I den første historien spiller Plemons en mann som lever et liv der alle valg er bestemt av hans sjef (Dafoe), og utfordringene han møter når han ikke lenger vil imøtekomme disse kravene. Noen nærmere beskrivelse av den konkrete handlingen føles ikke nødvendig å gi, da det trolig gir en bedre filmopplevelse å heller la seg overraske av både denne og de to påfølgende fablene.

Det er imidlertid mer enn skuespillerensemblet som knytter de tre historiene sammen. Dette gjøres på flere finurlige vis, også tematisk – hvor kontroll, makt og forsøk på å gjøre godt vel er en slags røde tråder. Og ikke minst bærer alle preg av den samme mørke humoren og de absurdistiske elementene – gjerne behandlet som om de var fullstendig dagligdagse – som preger filmografien til Lanthimos, som har vært en svært fremtredende figur i den greske filmbølgen som omtales som «Greek weird wave».

De samme kjennetegnene var så avgjort også markante i både Poor Things og Lanthimos’ forutgående spillefilm The Favourite. På disse – som riktignok begge er helt mesterlige filmer – var han imidlertid ikke selv involvert som manusforfatter, mens manuset til Kinds of Kindness er skrevet av Lanthimos og Efthimis Filippou. Samarbeidet deres har tidligere omfattet de greske spillefilmene Dogtooth og Alps, så vel som de engelskspråklige The Lobster, The Killing of the Sacred Dear og kortfilmen Nimic.

Kinds of Kindness føles da også nærere beslektet med alle disse filmene, og bærer (enda) tydeligere Lanthimos’ særegne signatur enn Poor Things og The Favourite.

Originalt og intelligent

Filmen er stilfullt og elegant utført, og har et originalt og smart manus – som på sett og vis kan føre tankene til både The Twilight Zone og Black Mirror, men hvor de henholdsvis overnaturlige og høyteknologiske aspektene er erstattet med Lanthimos’ snedige, tilforlatelige og til tider tankevekkende surrealisme.

Med sine tre fortellinger som stadig tar uventede vendinger, også i form av de forskjellige rollene skuespillerne (som for øvrig synes å storkose seg) gestalter, oppleves heller ikke spilletiden på to timer og tre kvarter som så voldsomt lang.

I Kinds of Kindness viser Yorgos Lanthimos igjen sitt enestående talent for særpreget, utfordrende og helst også litt urovekkende underholdning – og at han for tiden er blant verdens aller mest spennende filmskapere.