James Earl Jones, en av verdens mest fremtredende scene-, film- og stemmeskuespillere, døde mandag i sitt hjem i New York, 93 år gammel.

Han var kjent for sin ikoniske dype stemme og sitt imponerende talent både på scenen og i filmverdenen.

James Earl Jones ble født 17. januar 1931 i Arkabutla, Mississippi. Hans far, Robert Earl Jones (1910-2006), var også en skuespiller med en lang karriere på Broadway, som strakk seg fra 1945 til 1991. På grunn av farens hyppige turneer, ble James Earl oppdratt av sine besteforeldre.

Jones var en av de mest anerkjente afroamerikanske skuespillerne i verden og en av svært få som har oppnådd det prestisjetunge «EGOT»-statusen, som innebærer å vinne en Emmy, Grammy, Oscar og Tony-pris. Dette er en bemerkelsesverdig prestasjon som viser hans brede spekter som kunstner, både på TV, i musikk, på film og på teaterscenen.

I tillegg til sine mange utmerkelser, ble James Earl Jones også hedret med å få et Broadway-teater oppkalt etter seg – James Earl Jones Theatre. Dette gjorde ham til den andre afroamerikanske skuespilleren som fikk et teater på Broadway oppkalt etter seg.

Stemmen som definerte en generasjon

Selv om Jones hadde en imponerende karriere som skuespiller både på scenen og lerretet, var det kanskje stemmen hans som gjorde ham aller mest kjent. Hans kraftige og dype «basso profundo»-stemme var et varemerke som umiddelbart formidlet både verdighet og trussel. Denne stemmen førte til hans rolle som Darth Vader i den originale «Star Wars»-trilogien, en karakter som i stor grad definerte ham for et globalt publikum. I tillegg ble stemmen hans brukt til CNNs berømte slagord «This is CNN», et testament til hvor ikonisk den var.

Jones lånte også stemmen til Mufasa i Disneys «Løvenes konge»-filmer, nok en ikonisk rolle som mange forbinder med hans unike røst.

James Earl Jones ble født i Mississippi i 1931 og overvant en tidlig utfordring med stamming før han begynte å studere drama. Han ble også vervet til det amerikanske militæret, men ble aldri utplassert. I stedet jobbet han som vaktmester ved et teater i Michigan, der hans lidenskap for scenekunst virkelig tok form. Hans første store scenesuksess kom på midten av 1950-tallet, da han spilte Othello i William Shakespeares berømte skuespill.

Gjennombrudd på film

Hans første filmrolle kom i Stanley Kubricks «Dr. Strangelove» (1964), men det var med filmatiseringen av «The Great White Hope» (1970) at Jones fikk sitt store gjennombrudd på lerretet. Filmen var basert på teaterstykket med samme navn, der Jones også hadde hatt hovedrollen og vunnet en Tony Award for sin opptreden.

I 1969 ble Jones den første afroamerikanske mannen til å vinne Tony-prisen for beste skuespiller i et skuespill for sin rolle i «The Great White Hope». Han vant sin andre Tony-pris i 1987 for sin prestasjon i «Fences». Hans evne til å levere intense og nyanserte tolkninger gjorde ham til en av de få kunstnerne som har vunnet en «EGOT».

Filmkarriere på 1980- og 1990-tallet

På 1980-tallet fortsatte Jones sin scenekarriere, men tok også flere ikoniske filmroller. Blant annet spilte han Thulsa Doom i «Conan the Barbarian» (1982), King Jaffe Joffer i «Coming to America» (1988) og Terence Mann i «Field of Dreams» (1989).

På 1990-tallet spilte han rollen som admiral James Greer i tre filmatiseringer av Tom Clancys thrillere: «The Hunt for Red October» (1990), «Patriot Games» (1992) og «Clear and Present Danger» (1994), hvor han igjen spilte mot sin «Star Wars»-kollega Harrison Ford.

Avslutning på karrieren

Jones trakk seg tilbake fra scene- og TV-opptredener i 2017, og hans siste filmrolle var i 2021 i «Coming 2 America», en oppfølger til Eddie Murphys komedie fra 1988. I tillegg signerte han en avtale med Lucasfilm som tillater selskapet å bruke arkivopptak av hans stemme som Darth Vader i fremtidige prosjekter, noe som sikrer at hans ikoniske stemme vil leve videre.

James Earl Jones etterlater seg et varig ettermæle som en av de mest innflytelsesrike og respekterte skuespillerne i både amerikansk og internasjonal underholdningshistorie.