Mange av oss har lekt cowboy og indianer i barndommen, og ofte var det apasjene eller siouxene vi ønsket å identifisere oss med. Derfor er det med en spesiell interesse man ser fram til dokumentarfilmen, som har som mål å finne etterkommere av den siste store apasjehøvdingen, Geronimo.

PÅ KINO FRA 2O. SEPTEMBER: Hollywood produserte en film om hans kamp og endelikt i 1993, men denne dokumentaren søker å dykke dypere inn i historien, med fokus på virkelige mennesker og ukjente skjebner.

På sporet av Geronimos arv

Dokumentaren følger den danske forfatteren Lars K. Andersen, kjent for å ha skrevet manuset til «Flammen og sitronen» (2008), som forsøker å gå i vår egen Helge Ingstads fotspor. Ingstad gjennomførte en ekspedisjon i 1937/38, som resulterte både i en bok og en film. Andersen håper å finne dagens apasjer i USA, men utfordringene viser seg å være større enn forventet. Mens etterkommere av apasjene fortsatt lever i Mescalero-reservatet, er det ingen der som kjenner til Helge Ingstad ved prosjektets begynnelse.

Det går også rykter om at det fortsatt finnes «ville» apasjer i Sierra Madre-fjellene i Mexico, et område som er hellig for dem. Dette er et av de mest spennende målene for Andersen og filmteamet.

Vendepunktene i jakten

Spenningskurven stiger når teamet kommer i kontakt med Pius Garcia, Geronimos tippoldebarn, som blir deres guide og rådgiver. Underveis oppdager de at Helge Ingstad kanskje ikke traff de apasjene han hevdet å møte, og at han muligens jaktet på skjulte gullskatter i fjellene. Dette kaster nytt lys på Ingstads motivasjoner – var han mer en eventyrer enn vitenskapsmann?

Søket etter apasjene intensiveres når teamet får tilgang til et radioprogram som fører dem til to søstre i Mexico, som hevder å være etterkommere av Geronimos ukjente datter. Pius er skeptisk, og mistanker om ID-tyveri oppstår. Andersen begår en kulturell tabbe ved å foreslå DNA-testing, noe som vil kreve oppgraving av Geronimos levninger – en uakseptabel krenkelse for apasjene.

Etiske dilemmaer og uventede møter

En av de mest utfordrende aspektene i dokumentaren er spørsmålet om hvem som har rett til å fortelle apasjenes historie. Den kanadiske urinnvåneren og forskeren Amanda Fayant reiser et viktig spørsmål: Er dette en ny form for kolonialisme? Har filmteamet rett til å vite alt og dele alt, eller glorifiserer de Helge Ingstad i jakten på sannheten?

Dette etiske dilemmaet kommer til et høydepunkt når Andersen rammes av et hjerteattakk, og Det Danske Filminstituttet trekker sin økonomiske støtte. De ser ikke verdien i at to menn skal følge en annen hvit manns fotspor. Konflikten mellom regissør Håvard Bustnes og Andersen eskalerer, og Andersen frykter at han vil bli klippet ut av filmen.

Historien har sin pris

Når det ser som mørkest ut, får teamet kontakt med Ingstads familie og besøker huset han fikk bygget. Her får de bekreftet at Ingstad senere sluttet å påstå at han møtte apasjene. I en dramatisk avsløring viser barnebarnet fram en hodeskalle av en kvinne drept av meksikanere – en hodeskalle som Helge Ingstad tok med seg, et bevis i en mordsak. Dette illustrerer hvor lite hensynsfulle eventyrere og vitenskapsmenn kunne være overfor andre kulturer.

Filmteamet opplever en form for forsoning når de returnerer hodeskallen til apasjene. Dette blir en symbolsk avslutning, hvor de bidrar til å gi kvinnens ånd fred, og teamet får mulighet til å rette opp noe av fortidens feil.

En unik dokumentaropplevelse

Håvard Bustnes, kjent for sine politisk ladede dokumentarer som «Hatets vugge» (2017) og «Trond Giske – Makta rår» (2021), viser med «Geronimos tapte stamme» at han også mestrer å skildre komplekse kulturelle og historiske temaer. Filmen er en fascinerende reise, full av etiske problemstillinger, uventede vendepunkter og menneskelige møter. Den viser at ingen historie er uten konsekvenser, og at prisen for å utforske andre kulturer kan være høy.

Dette er en film som utfordrer både sitt publikum og sine skaperne, og som åpner for refleksjon over fortidens og nåtidens forståelse av kulturarv og etikk.