«Quo Vadis, Aida?» - Oscar-nominert mesterverk
6Total vurdering

De ufattelige og langt på vei uforståelige krigene på Balkan etter Jugoslavias oppløsning på 1990 tallet har gitt materiale til mange filmer, både groteske, ironiske, morsomme og tragiske.

Vi har sett dem på Tromsø-festivalen og andre steder. Sommeren 2010 hadde vi besøk i Oslo av regissøren Jasmila Žbanić på Liv Ullmann symposiet som ble arrangert til verdensstjernens 70 års dag. Zbanic hadde da hatt sin film Na putu (On the Path) presentert på Berlinalen, hvor vi traff henne. 4 år tidligere hadde også debut-filmen Grbavica vunnet flere priser der, bl.a. Gullbjørnen.

Quo Vadis, Aida? 101min | Drama, History, War | March 15, 2021 (United States) Summary: Aida is a translator for the UN in the small town of Srebrenica. When the Serbian army takes over the town, her family is among the thousands of citizens looking for shelter in the UN camp.
Countries: Bosnia and Herzegovina, Austria, Romania, Netherlands, Germany, Poland, France, Turkey, NorwayLanguages: Serbo-Croatian, Bosnian, English, Dutch, Serbian

Jasmila Žbanić (f. 1974) er utdannet ved Teater og Filmfakultetet ved Universitetet i Sarajevo. Etter et utdannelsesopphold i USA, hvor hun arbeidet med dukketeater og som skuespiller, dannet hun kunstner-gruppen Deblokada, hvor hun skrev og produserte dokumentar-filmer, video-installasjoner og kortfilmer, alle vist ved ledende kunstfestivaler i Slovenia, Tyrkia og Tyskland. Filmene For those who can tell no tales (2013) og Love Island (2014) ble vist på henholdsvis Toronto Film Festival og Locarno internasjonale filmfestival.

Nasjonalisme

Alle spillefilmene hennes handler om Bosnia og Herzegovina, landet mellom de store nasjonalistiske statene Serbia og Kroatia, om folkene der, krigene og kvinnene. «Men jeg vil ikke fremstille menneskene i et tradisjonelt svart-hvitt mønster», sier hun i flere intervjuer.  «Mennesker er levende, de har både styrker og svakheter og slik må det også være på film».

I sommer var hun tilbake i Oslo under Oslo Pix hvor hennes nyeste film Quo Vadis, Aida? (2020) ble vist. Den er en samproduksjon med mange land, også Norge, (Tordenfilm), gjennom Sør-fond bevilgningene, og den distribueres av Arthaus.  Filmen handler om det grusomme folkemordet i Srebrenica i 1995, der serbiske soldater, og paramilitære grupper, ofte bestående av rene forbrytere som var blitt sluppet ut av fengslene for sine «ferdigheter», massakrerte bosniske menn og gutter. Hvordan kunne dette skje? Hvordan kunne serbere, bosniere og kroater stå så fiendtlig og steilt mot hverandre, etter å ha levd fredelig sammen i landsbyer og nabolag i flere ti-år?

Professor Svein Mønnesland sa, under en presentasjon av filmen på Vega Scene nylig, at dette må forklares med de gryende oppløsnings-tendenser i Jugoslavia allerede under Tito, særlig etter hans død i 1980. Nasjonalisten Slobodan Milosevic kom til makten et ti-år senere og startet oppbyggingen av Stor-Serbia på bekostning av de andre provinsene og landene i unionen. Nasjonalismen vant over naboskapet, gamle venner og slektninger ble fiender, godt hjulpet av den fastgrodde konflikten mellom religionene, mellom de ortodokse serberne og de muslimske bosnierne, som nedsettende ble kalt tyrkere, ettersom deres tilstedeværelse på Balkan var rester av det gamle Ottomanske riket.

Oscar-nominert

Filmen hadde verdenspremiere under filmfestivalen i Venezia i fjor, og ble nominert til Oscar for beste internasjonale spillefilm tidligere i år. Regissør Jasmila Žbanić har dedikert filmen til kvinnene i Srebrenica og de 8372 sønnene, fedrene, ektemennene og brødrene som de mistet. I form er den dokumentarisk, ettersom den også bygger på de faktiske og tragiske hendelsen i juli 1995.

Filmen skildrer Aida som jobber som tolk for FN i denne utarmede byen. Serbiske militærstyrker er i ferd med å overta den, og Aidas familie er blant de mange tusen som søker tilflukt i FN-leiren. Som tolk for det nederlandske FN-styrken både ser og hører Aida hva som er i ferd med å skje. Men hvor langt kan hun egentlig gå for å redde sine egne? Det er et gripende gjennomgangstema i filmen. Splittet mellom de nederlandske offiserene, seg selv, sin mann og deres to sønner kjemper hun en innbitt kamp for å redde sitt folk, sin familie og seg selv. FN-offiserene kommer til kort, de er bare tragiske marionetter for en unnvikende FN ledelse. Både de sivile lederne og det militære befalet frykter alle for serbiske represalier overfor et annet FN kompani som er tatt til fange som gisler et annet sted i det tidligere Jugoslavia. Tragedien fullbyrdes.

Mot slutten av filmen møter vi Aida etter mange år. Hun får tilbake sin gamle lærerjobb og der også må undervise barn av de tidligere krigsforbryterne, samtidig som sivilsamfunnet graver opp likene av de massakrerte og prøve å sette skjelettene sammen til verdige   begravelser.

Quo Vadis, Aida? overgår alle de spennende krigsdrama jeg har sett fra den annen verdenskrig. Hva skal vi med dem, når krigene på Balkan er så nære, så grufulle og så uforståelige, blir et maktpåliggende spørsmål.

 

Om forfatter

Jan Erik Holst, født 10.04.1949 er utdannet ved Filmvetenskapliga Institusjonen og senere ved Dramatiska Institutet i Stockholm. Han har vært filmklubb-leder, kinosjef, filmkritiker, filmprodusent og universitets- og høgskolelærer i film og direktør i Norsk filminstitutt fra 1988 – 2014. I denne tiden var han også formann i Scandinavian films 1993 - 2001. Han er medlem av Norsk filmkritikerlag og av det Europeiske filmakademiet og redigerte bokverket Filmen i Norge del I og II, skrev essaysamlingen Det lille sirkus om film- og kinohistorie i Norge og redigerte Stork flying over pinewood. Nordic – Baltic film co-operation 1989 – 2014. Han lanserte sin bok To liv – Zwei Leben om norsk – tyske filmforbindelser under bokmessen i Frankfurt i oktober 2019.

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen