Den tyske filmskaperen Matthias Glasner står bak en av årets mest omtalte filmer, «Sterben» («Dø» på norsk). Filmen, som vant Sølvbjørnen for beste manus på filmfestivalen i Berlin,  både sjokkerer og byr på humor.

BERLIN: «Sterben» dykker dypt ned i temaer som familie og dødelighet, er ifølge Glasner selv basert på hans eget liv og familie.

– Dette er min mest personlige film, sier Glasner. Den markerer også et comeback til kinofilmen for Glasner, som har jobbet med TV-serier de siste årene. Den er hans første spillefilm siden «Nåde» fra 2012, som ble spilt inn i Hammerfest med flere kjente norske skuespillere, blant annet Ane Dahl Torp, Stig Henrik Hoff, Iren Reppen og Bjørn Sundquist.

Glasner ser tilbake på innspillingen av «Nåde» med stor glede og skryter av både de norske skuespillerne og Hammerfest:

– Det var rett og slett en fryd å spille inn «Nåde», til tross for det iskalde klimaet. Skuespillerne hadde en utrolig dedikasjon, og hele lokalsamfunnet stilte opp. Jeg sitter igjen med svært gode minner fra Norge, sier en entusiastisk Glasner.

Personlig dypdykk med Lars Eidinger

«Sterben» representerer en helt annen fortelling enn «Nåde». Denne gangen tar Glasner et dypdykk i sitt eget liv, og sentralt i filmen står karakteren Tom, spilt av Lars Eidinger, som fungerer som Glasners alter ego.

– Generasjonen født på 1960-tallet opplever i økende grad at foreldrene blir syke, demente, eller dør. Det gjelder også for meg. Da jeg skrev filmen, ønsket jeg å komme nærmere mine egne foreldre, som gikk bort kort tid før. Jeg følte aldri at jeg virkelig kom nær dem mens de levde, så jeg ville gjøre det gjennom skrivingen og filmen, sier Glasner.

Å skrive ut fra egne erfaringer

Glasner forteller at filmen har en klar kobling til hans eget liv. På spørsmål om hvordan han forklarte dette for skuespillerne, svarer Glasner at det var vanskelig å finne ordene.

– Jeg var usikker på om jeg skulle fortelle dem at de spilte mine foreldre. Men til slutt bestemte jeg meg for å være ærlig. Det er ingen annen måte å gjøre det på, sier han.

I «Sterben» møter vi en familie som på mange måter er dysfunksjonell, men likevel kjærlig. Glasner understreker at selv om familielivet til foreldrene hans kan virke kaotisk for seerne, var det for ham ganske alminnelig.

– Foreldrene mine levde et helt uspektakulært liv. Når jeg nå hører at folk synes filmen skildrer en «gal» familie, blir jeg alltid overrasket. Jeg opplevde den som en ganske gjennomsnittlig familie, sier han.

En annerledes castingprosess

Selv om filmen er sterkt personlig, var det ikke nødvendigvis gitt at Lars Eidinger skulle spille hovedrollen.

– Jeg visste fra starten at Corinna Harfouch skulle spille moren. Vi har samarbeidet før, og jeg har stor respekt for henne både som skuespiller og som person. Men Lars Eidinger kom seinere inn i bildet, sier Glasner.

Han legger til at Harfouch tilfører rollen en varme og verdighet som han selv aldri opplevde hos sin egen mor.

Når det gjelder forberedelsene til innspillingen, ønsket Glasner ikke å gjennomføre prøver med skuespillerne.

– Jeg ønsket å bevare en viss fremmedgjøring mellom dem. Derfor gjorde jeg ingen prøver. Når karakterene møtes i filmen, føles det som om de møtes for første gang, og det skaper en spenning som jeg håpet på, forklarer han.

Familiedrama med sjokkerende elementer

Filmen inneholder flere scener som kan oppleves som sjokkerende. Glasner understreker imidlertid at dette ikke nødvendigvis gjenspeiler hvor hardt hans eget familieliv var.

– Foreldrene mine levde, som sagt, et ganske alminnelig liv. Jeg blir alltid overrasket når folk synes filmen skildrer et voldsomt familieliv. For meg handler det om en helt vanlig familie, sier han.

Karakteren Tom, som er dirigent i filmen, er langt fra eksentrisk, ifølge Glasner.

– Tom er en kunstner som bruker sitt arbeid som en måte å takle følelsen av å ikke være elsket. Det er ofte en kunstners ambisjon – å få anerkjennelse gjennom kunsten, forklarer han.

Glasner trekker paralleller til sin egen oppvekst og hvordan hans mor fikk ham til å føle seg utilstrekkelig. Han forteller en anekdote om hvordan moren hans en gang sa at folk som ham ikke kunne lage filmer, noe som både satte fart på hans ambisjoner og bidro til en følelse av mindreverdighet.

Humor midt i tragedien

Til tross for den dystre tittelen, understreker Glasner at filmen er full av humor.

– Hver gang jeg fortalte historier om foreldrene mine til venner, lo vi mye. Selv de mest opprørende historiene hadde en komisk side. Jeg ønsket å fange dette i filmen – at selv de mørkeste øyeblikkene har en slags humor, sier han.

Med sine tre timer er «Sterben» en lang film, men Glasner mener at lengden var nødvendig for å kunne dykke dypt inn i karakterenes liv.

– Jeg liker lange filmer. De gir en dypere livsopplevelse, sier Glasner, som også avslører at han planlegger å vende tilbake til Norge med et nytt filmprosjekt.

– Erfaringene fra innspillingen av «Nåde» har gitt meg inspirasjon til å skrive et nytt manus med handling fra Norge som jeg håper å realisert i en ikke for fjern fremtid, avslutter han.