Hvorfor har de 12 mest innbringende filmene i 2024 alle vært oppfølgere?

2024 har i stor grad vært et år preget av velkjente franchiser, oppfølgere, reboots, requels eller andre måter å spinne videre på velkjente historier, univers og franchiser.

Velger publikum kort og greit bare det trygge fremfor det ukjente? Twisters kan være et godt eksempel på dette.

Vet hva man får

Årsaken til at de store Hollywood-studioene gjør dette er kort og enkelt fordi at publikum allerede kjenner til disse konseptene og karakterene. De vet hva de får. Og derfor velger publikum det trygge i stedet for det ukjente. Studioene anser at det er mindre sannsynlig å tape penger på noe folk allerede kjenner til. Dessuten trenger de mindre markedsføringsmidler til å selge inn noe nytt konsept for å få publikum til å bite på.

Produksjonsselskapet Amblin Entertainment, grunnlagt og fortsatt ledet av Steven Spielberg, har siden E.T. – gjesten fra verdensrommet (1982) vært ensbetydende med varm og spennende familieunderholdning. Dets status forsterket seg for en hel generasjon gjennom filmer som Gremlins (1984), The Goonies (1985) og Tilbake til fremtiden (1985).

Berg- og dalbane

Så ble barna som så filmene ungdom og ønsket litt mer nerve. Kanskje nettopp derfor kom det på 1990-tallet litt mer vågale filmer som Arachnophobia (1990), Jurassic Park (1993) og Twister (1996). Dette var filmer med litt nerve og som var laget som berg og dalbane-opplevelser. Derfor er det heller ikke rart at flere Amblin-produksjoner har resultert som opplevelsesrike attraksjoner i fornøyelse og temaparker, deriblant Twister.

Som påpekt foregår det nå et gjenbruk av velprøvde konsepter. Også Amblin Entertainment bidrar til denne trenden gjennom sine velkjente franchiser. I fjor hadde de The Color Purple (2023) og på trappene har de oppfølgerne Who Framed Roger Rabbit 2, Gremlins 3 samt en nyinnspilling av Arachnophobia.

Tornadotemmer

Men i år var det Twisters (2024) som ble rebootet. Mange elementer er de samme, blant annet biler med lasteplan fulle av tønner med mystisk innhold som skal sendes opp i tornadoer og teknologi for å finne dem. Alltid er karakterene på full fart mot en tornado. Replikker om å stadig feste setebeltene gjenbrukes, nesten som om publikum klargjøres for en berg- og dalbanetur. De velkjente stormjegerne spilt av Helen Hunt og Bill Paxton er riktignok byttet ut, men konseptet er relativt likt.

Med en traumatisk opplevelse i bagasjen følger vi den høyst kyndige metrologen og tidligere tornadotemmeren Kate som oppsøkes av sin gamle venn Javi. Han har fått tak i en militær prototype på en radar som kan scanne tornadoer. Hans tilbud kan muligens oppfylle Kates gamle drøm, så hun slår følge. Ute i felten får de konkurranse fra Tyler Owens og hans gjeng med bondeknøler som lager tornadounderholdning til sin youtube-kanal.

Dobbelt så mange tornadoer

Spesialeffekter av tornadoer var selve gimmicken i første film. Det hele ispedd humor, action og spenning. Uten spesialeffektene som trekkplaster velger Twisters å doble antall tornadoer. Nå kommer de på rekke og rad, som perler på en snor. Publikum får knapt tid til å puste. Mantraet er at jo mer er bedre. Setup er to konkurrerende fraksjoner, kontrasten mellom by og bondelandet samt kampen mellom forskning og kapitalismens kynisme.

Også i Twisters er det fokus på lettbeint humor, spenning og en virvelvind av et velkjent forutsigbar plot. Men selve trusselbildet er mindre skremmende. Og den har ikke samme originalitet, humor eller sjarm. Dens moral er at samarbeid på tvers er best for en mulig løsning. Og man sitter hele tiden og venter på at det skal gjøres et større poeng ut av klimaendringer og stadig økende ekstremvær.

Requel

Men dette er ikke noen politisk film, dette er en popkornfilm. Vi venter også forgjeves på en sterkere kobling til originalfilmen, men dette er en frittstående requel. En av dagens store filmtrender er requel, en kombinasjon av ordet reboot og sequel. Fordelen er at det verken er en omstart av et etablert filmunivers eller en oppfølger, men med stor frihet noe midt imellom. Twisters er en veldig ungdommelig film og kinogjengerne fra 1996 har blitt litt for gamle for dette.

Det som riktignok er endret er hjemmekinomarkedet. Twister ble den første filmen som noensinne ble utgitt på DVD. 27 år senere er dagens relansering av franchisen tilgjengelig som 4K.