Charlotte Sielings drama Veien hjem er en intens og følelsesladet film om en fars desperate forsøk på å bringe sin sønn hjem fra det krigsherjede Syria.

Historien utforsker de dype båndene mellom foreldre og barn, satt opp mot brutaliteten i en konflikt der ingen valg er enkle.

En desperat jakt gjennom et krigsherjet landskap

Sytten år gamle Adam forlater hjemmet sitt i Danmark for å slutte seg til IS. Hans far, Christian (Nikolaj Lie Kaas), en tidligere soldat med erfaring fra Midtøsten og Afghanistan, bestemmer seg for å følge etter. Forkledd som jihadist lar han seg smugle inn i Syria for å infiltrere militante grupper i den pågående borgerkrigen. Etter hvert som han beveger seg dypere inn i kalifatet, blir det klart at han må være villig til å ofre alt han tror på for å redde sønnen.

I samarbeid med journalisten Nagieb Khaja skaper Sieling en selvransakende og stemningsfull tragedie, der kjærligheten mellom far og sønn settes på sin ytterste prøve. Filmen speiler også virkelige hendelser, som den nylige dommen mot de to Bærum-søstrene som reiste til Syria og sluttet seg til IS. Også der prøvde faren å hente sine barn hjem, et urovekkende eksempel på hvordan unge mennesker blir radikalisert og hvordan deres familier sitter igjen i maktesløshet.

Visuell styrke og fortellerteknikk

Filmen er en solid historiefortelling. Både manus og regi benytter fortellergrep, noe som sikrer en sterk nerve gjennom hele filmen.

Visuelt er Veien hjem imponerende. Det Syria vi ser er brunsvidd, tørt og kvelende. Spenningskurvene bygges opp subtilt, uten overdreven musikk eller påfallende klipping, noe som forsterker opplevelsen av fare og uro. Christian er en mann vant til å navigere i ukjent terreng, men hans største utfordring er kanskje ikke å overleve – det er å forstå sønnen.

Styrken i historiefortellingen

Filmen gir oss akkurat nok bakgrunnsinformasjon. Vi forstår raskt at Christian har konvertert til islam og lært seg arabisk for å komme nærmere fremmedkrigere og smelte inn i terrorbevegelsen IS. Telefonsamtaler med ekskona i Danmark understreker ytterligere de emosjonelle og praktiske utfordringene han står overfor i forsøket på å hente sønnen hjem.

Charlotte Sieling startet sin karriere som skuespiller før hun gikk over til regi. Hun har regissert episoder for flere kjente TV-serier, blant annet Forbrytelsen og Borgen, samt internasjonale produksjoner som Homeland og The Americans. Veien hjem er hennes fjerde spillefilm, og hennes erfaring fra dramaserier skinner tydelig gjennom.

Det enkle, men effektive plottet – vil Christian klare å få sønnen med hjem? – holder oss fengslet. Sieling viser sin styrke i de nære, menneskelige dramaene, akkurat som hun har gjort i sine tidligere TV-produksjoner.

Sterke skuespillerprestasjoner

Den psykologiske dybden i filmen kommer tydeligst til uttrykk i scenene der dramaet mellom far og sønn står i sentrum. Dialogene er presise og naturlige. Filmen unngår overforklaringer.

I tillegg til Nikolaj Lie Kaas’ sterke tolkning av Christian, imponerer birollene; Albert Rudbeck Lindhardt leverer en solid prestasjon som konvertitten Adam, som nekter å følge sin far – akkurat slik faren til Bærum-søstrene opplevde. Ellers leverer Arian Kashef og Besir Zeciri troverdige og intense rolletolkninger som to unge danske fremmedkrigere.

Veien hjem er en emosjonelt gripende film. Den balanserer action og psykologisk drama på en imponerende måte. Charlotte Sieling har skapt en intens og menneskelig fortelling. Med sterke skuespillerprestasjoner, en effektiv fortellerstil og en troverdig skildring av radikalisering og familiens desperasjon, treffer filmen dypt. Selv om dette er fiksjon, speiler den en virkelighet som fortsatt er nær og urovekkende.