Denne gangen tar de oss med tilbake til Gordon Gekkos storhetstid – og fall på Wall Street i 1987. Men i forhold til Jordon Belfort (Di Caprio) fremstår Gordon Gekko som en speidergutt.
The Wolves of Wall Street er basert på selvbiografien til Jordon Belfort. Det er så ellevilt at ingen romanforfatter ville ha kommet opp med dette og bli trodd. Resultatet er blitt et tre timer langt, sinnssykt og total vanvittig drama om Jordon Belforts vekst og fall som aksjemegler på slutten av åttitallet og frem til slutten av nittitallet. Martin Scorsese lar Belfort stå som en metafor for en finanssystem og meglere preget av grådighet og total hensynløshet.
Leonardo DiCaprio gir oss en amoralsk og hensynsløs megler hvis eneste drivkraft er å bli rik. Grådigheten hans går så ut av kontroll at han er villig til å gjøre hva som helst for å tjene penger. Belfort er Gekko i tiende potens; kokainen renner inn i nesa i strie strømmer sammen med crack i tillegg morfin og beroligende – men som han sier ”penger er det sterkeste dopet. Det gjør deg uovervinnelig.”
Etter krakket på Wall Street starter han sitt eget ”garasjefirma” med det klingende navnet Stratton Oakmont. På det meste har han tre tusen ansatte som selger verdiløse aksjer på gråmarkedet til hvermansen – folk uten aksjekunnskaper som setter sparepengene sine på hans “lukrative” aksier. Det er en fullstendig cowboyverden hvor kurtasjen til meglerfirmaet stikker av med mesteparten av det kundene betaler for aksjene. Kundene er så lettlurte at for Belfort oppleves det nærmest som en guttunge som har fått fri tilgang til kakeboksen.
Meglerfirmaet flyter over av penger, kokain– pengene holdes unna alt som kan ligne av skattemyndigheten. På firmafestene går det kokain, horer og dvergkasting. Men livet hans har ikke hele tiden vært slik. Ett av filmens høydepunkt er når han som nittenåring ankommer New York og får sin første meglerjobb og blitt tatt med ut på lunsj med en vanvittig stjernemegler (Matthew McConaughey) som gir ham sin første leksjon i kunsten å bli rik.
Leonardo DiCaprio gjør her en av sine beste rolletolkninger på lenge. Han imponerer som totalt ryggmargsløse, men gudbegavede selgeren som er sin egen største beundrer.
71-årige Martin Scorsese viser nok en gang at han fremdeles hører med i toppen av Hollywoods elitedivison selv om noen av Belforts ofre har kritisert filmen for å glorifisere en mann som la andres liv i ruiner. Men det Scorsese viser oss, er en Belfort i full fart mot avgrunnen grunnet sitt store misbruk og ukontrollerte livsform – og viser hvordan grådigheten og tørsten etter penger ødelegger både hans og andres liv. Myndighetene og virkeligheten innhenter også ham til slutt.
Etter
Wall Street var det mange i finansmiljøet som beundret Gordon Gekko og hans ”greed is good”. Det er neppe noen vil ønsker å bli kalt vår tids Jordon Belfort.