En syk, syk verden

Denne sør-koreanske mester Kim Ki-duk har vist seg som den fødte provokatør med sine filmer som bryter de fleste tabuer. I 2012 vant han Gulløven med
Pièta – et fryktelig drama om en mors incest. I fjor vendte han tilbake til festivalen med
Moebius, en svart komedie om det samme emnet fortalt på en så detaljert og fryktelig og måte at publikum har problemer med å holde på mageinnholdet.

Når  kona ser seg lei på ektemannens stadige utenomekteskapelig affærer prøver hun i et raseri en kveld å kastrere ham. Når hun mislykkes, kastrerer hun, i sin fortvilelse sønnen i stedet.

Den fortvilte far har skyldfølelse for det som har skjedd med sønnen, og tilbyr ham sin egen penis for en genital transplantasjon. Operasjonen er en suksess, men har en bivirkning –  han blir nå seksuelt opphisset av sin egen mor. Samtidig søker han seg også til kvinnen som faren hadde et forhold til.

Kim Ki-duk viser nok en gang at han er en filmskaper utenom det vanlige. Han forteller filmen helt uten dialog – og det funker til de grader. Eun-woo Lee spiller for øvrig begge kvinnene i denne filmen som mest fremstår som psykoseksuell slapstick. Mest sannsynlig er dette en av de sykeste komediene som noensinne er laget.

Selv om sør-koreanske kastreringskomedier muligens ligger i ytterkant av din komfortsone – er det slett ikke usannsynlig at du lar deg gripes nok en gang  av Kim Ki-duks syke verden.

Moebius er rett og slett fascinerende galskap.