Eskil Vogt har fått en flying start etter at
Blind stakk av med prisen for beste manus på filmfestivalen i Sundance og ble beste europeiske film på Panorama-seksjonen under filmfestivalen i Berlin. Det er velfortjente priser.

Blind er ingen enkel film å beskrive. Eskil Vogt har skrevet et krevende manus som stiller krav til publikum.

Ingrid (Ellen Dorit Pedersen) har mistet synet og er også i ferd med å miste visualiseringen av omgivelsene slik hun husker dem fra da synet var i behold. Livet hennes foregår inne i leiligheten hvor hun bor sammen med Morten (Henrik Rafaelsen). Det nye livet som blind skaper en sterk usikkerhet hos henne. For å mestre det nye livet sitt gjør hun sine egne notater og i hennes verden blandes fantasi og virkelighet – de lever sammen i en symbiose. I hennes verden er det rom for både for porno og eksplisitt sex i de parallelle historiene som foregår i en hennes fantasi.

Blind er en fascinerende fortelling om hvordan angsten tar Ingrid og hvordan fantasien etter hvert styrer hennes forestillelse av hva som foregår omkring henne. Gjennom Ingrid notater opplever vi flere parallelle historier og ensomme sjeler; den ensomme og angstfylte svenske alenemoren og den sexfikserte og pornoavhengige unge mannen som lever sitt ensomme liv -og de begge blir i tillegg en del sv hennes liv etter hvert som fantasien invaderer hennes privatliv og forholdet til Morten.

Blind er gjennomført håndverk. Foto er sikkert og klipp og musikk fungerer som en enhet.Eskil Vogt lar filmen og Ingrid stadig overraske oss underveis i fortellingen.

Eskil Vogt har tidligere gjort seg bemerket som manusforfatter for Joachim Trier.
Blind vitner om at dette nok ikke er siste gangen han tar steget fra pc til registolen.Det er bare å glede seg til neste film fra regidebutanten.