Full gass mot nord

For både ham og manusforfatter Linn-Jeanethe Kyed har det vært viktig at det illegale billøpet fra Østlandet til Nordkapp også blir en indre reise for karakteren hans.

– Et par år før innspillingen fikk jeg en telefon av produsent John M. Jacobsen, som spurte om jeg hadde lyst til å være med på et billøp til Nordkapp og vinne en million kroner. Jeg skjønte ikke hva han snakket om, og lurte på om det var en slags happening eller noe, forteller skuespiller Anders Baasmo Christiansen.

Snart forstod han imidlertid at det var snakk om å spille hovedrollen i Børning, en bilfilm i tradisjonen til Cannonball Run, Smokey & The Bandit og The Fast & The Furious, og Norges første billøpfilm siden legendariske Bilfilmer.

Etter hvert som historien utviklet seg, var det riktignok ikke lenger snakk om noen milliongevinst. Når Baasmo Christiansen som filmens Roy Gundersen aksepterer utfordringen fra erkerivalen TT om å kappkjøre gjennom hele landet, er nemlig premien en symbolsk hundrings. For det er ikke pengene det står om, verken for de to kamphanene eller resten av det fartsglade bilmiljøet som også kaster seg på den heseblesende turen.

Mye energi

Vi har passende nok satt oss ned med skuespilleren og filmens manusforfatter Linn-Jeanethe Kyed på Tyrigrava Kro, som gjennom mange tiår har vært et møtested for bilmiljøet på Østlandet og er startsted for filmens fartsfylte race.

Baasmo Christiansen forteller at selv om han fra starten av var klar for å være med i filmen, trodde han i en periode at det så mørkt ut for hele filmprosjektet.

– Man er jo vant til at en del prosjekter må skrinlegges. Etter at de hadde fått avslag to ganger fra Filminstituttets markedsstøtteordning, sa jeg til regissør Hallvar Bræin at dette vel kanskje ikke ble noe av. Da kjenner du ikke meg, svarte han. Og så skaffet han isteden private midler, og kastet seg rundt og gikk i gang med innspillingen, sier Baasmo Christiansen.

– Folk i alle ledd av produksjonen var fulle av energi og ga alt for å få dette til. Det var veldig unikt, supplerer manusforfatter Linn-Jeanethe Kyed.

Og da man først satt i gang, gikk det svært fort i svingene – ikke minst for hovedrolleinnehaveren.

Min karakter er delvis basert på Richard, virkelighetens eier av bilen ”Lillegul”, som jeg kjører i filmen. Roy Gundersen skal være landets beste bilracesjåfør, med ni seire bak seg. Normalt sett kunne jeg ønsket meg en lengre researchperiode – som skuespiller er det jo et sprik mellom å skulle framstå som den beste, og faktisk sitte i den bilen for første gang på opptak. Researchen min bestod kun av én dag i bilbutikken til Richard, i tillegg til at jeg gikk til anskaffelsen av denne biljakka. Deretter var det rett på. Så det ble litt til underveis, men det var et skikkelig kick av energi, forteller skuespilleren, og berømmer Richard og resten av bilmiljøet.

– Vi var helt avhengig av deres assistanse, og de bare stengte sjappa og ble med nordover.

– Uten dem ville ikke filmen ha blitt noe av, bekrefter Kyed.

Lukten av olje

For manusforfatteren begynte racet med filmen da hun fikk en telefon fra nevnte regissør Hallvar Bræin, som pitchet en idé til en bilfilm som han utarbeidet en skisse til sammen med manusforfatter Christopher Grøndahl.

– Christopher overlot ansvaret og pennen til meg, og fortsatte å følge prosjektet fra sidelinjen. Det har vært et fruktbart samarbeid, og regissørens evne til å alltid tenke positivt og spre god energi har vært en stor vitamin-boost for meg og manusprosessen, sier Linn-Jeanethe Kyed, som beskriver prosjektet som å komme hjem.

– Jeg syntes det var kult at denne type film ikke var gjort før i Norge, men det viktigste var at ideen snakket til meg. Jeg er vokst opp på det lille stedet Ulefoss i Telemark, hvor rånerkulturen er relativt utbredt. Jeg skal ikke skryte på meg å kunne mekke eller å ha kjørt så mye fort selv, men det var viktig å få bil tidlig – det var på et vis synonymt med å ha et sosialt liv. Jeg har dessuten vokst opp med en bror som mekka bil i hagen, så jeg vet godt hvordan olje lukter – og kunne bruke mye fra min egen bakgrunn i arbeidet med filmen.

Kyed kan fortelle at hun den gang kjørte en Toyota Carina 83-modell ved navn Ruby, som var ”pimpa” med kumønstrede seter og wunderbaums.

– Om jeg ikke var råner selv, så var jeg i hvert fall ganske harry, ler hun.

Også Anders Baasmo Christiansen kan skilte med en viss kjennskap til rånemiljøet fra sin oppvekst på Hamar.

– Jeg hang innimellom mye med rånerne på torget, så jeg er ikke fremmed for lukten av wunderbaum. Men jeg var åpen for mange ulike miljøer, og kjørte en rusten, kremgul Audi 80 – det var liksom mitt statement. Jeg var ingen børner eller råner selv, og skal ikke på noe vis påberope meg noen bilekspertise, sier han.

– Likevel oppdaget jeg at Roy Gundersen er en karakter jeg kjente meg mer igjen i enn mange andre rollefigurer. Råner-Anders kom overraskende fort fram, hehe.

Politisperret E6

Etter hvert ble skuespilleren også veldig trygg bak rattet i mustangen. På spørsmål om hva som var høydepunktet under innspillingen, trekker han fram en natt han egentlig bare skulle filme et par timer før stuntsjåføren var ment å ta over.

– Vi hadde hyret inn utenlandsk ekspertise på bilscener. En natt hadde vi fått sperret motorveien fra Olavsgaard til Jessheim for å filme i høy hastighet med en såkalt ”Russian arm”, en egen type bilfestet kamerakran man bruker i James Bond-filmer og lignende, som gir skikkelig fete bilder. Da sa jeg til stuntmannen at han bare kunne dra hjem, for jeg ville heller bli igjen og kjøre selv. Å kunne blåse alt man kunne oppover en politisperret E6, det var det morsomste under hele innspillingen, forteller Baasmo Christiansen.

– Kombinasjonen av å kjøre de bilene der i den fantastiske naturen i Nord-Norge var også noe av det beste, legger han til.

Indre og ytre reise

For både skuespilleren og manusforfatteren har det imidlertid vært viktig at Børning handler om noe mer enn bare hurtig bilkjøring, og de går ikke med på å kalle den en ”guttefilm”.

– Jeg skjønner jo at man kan tenke at det er en guttefilm, når man hører at det er en film om et ulovlig bilrace. Men den handler egentlig om noe dypere enn det. Karakteren til Anders går jo også gjennom en ganske stor indre reise, sier Linn-Jeanethe Kyed.

– Det var for så vidt overraskende mange jenter som møtte opp når vi trengte statister fra bilmiljøet oppover i landet. Men noen må jo sitte på også, ler Anders Baasmo Christiansen, før han legger til at det også er mange jenter i miljøet som kjører.

– Dette er først og fremst god underholdning, som inneholder litt komedie, litt drama og selvfølgelig masse action. Noen guttefilm i betydningen nerdete dokumentar om hva som finnes under panseret, er det i hvert fall ikke, presiserer han.

Manusforfatteren forteller at hennes største utfordring var å finne en balanse mellom det ytre og det indre plottet. Det siste manifesterer seg i forholdet mellom hovedkarakteren og hans tenåringsdatter, som spilles av den talentfulle nykommeren Ida Husøy fra Gudbrandsdalen.

– Det var viktig å finne ut hva dette egentlig handlet om, hvis man tar bort selve bilracet. Vi ønsket selvsagt å lage en film med masse hestekrefter, svidd gummi og testosteron, men hva med den dramatiske motoren? Hva er det som foregår under panseret til Anders sin rollekarakter? Vi gikk mange runder med dette, fram til det riktige premisset plutselig dukket opp: Kan Roy være fryktløs som far? Når vi møter Roy i starten av filmen har han konkludert med at det ikke er mulig, og han har derfor valgt å sette farsrollen til side. Men han vet lite om hva som venter ham rundt neste sving, sier hun.

– Det var et komplisert manus å skrive. I strukturen var det tre linjer å følge: Man hadde actiondelen rundt selve billøpet, man skulle ikke glemme komedieaspektet, og så var det den dramatiske biten rundt far/datter-forholdet. Det har vært veldig gøy, men jeg har også revet meg en del i håret under arbeidet.

Følelsen av motor

Anders Baasmo Christiansen forteller at han ikke skiller mellom sjangerfilmer og mer karakterdrevne dramaer i sin tilnærming til roller, og erkjenner at han ikke er spesielt begeistret for å spille tøffinger i actionfilmer som ikke byr på stort annet enn å stå og posere.

– Jeg blir bare sjenert om det ikke er litt kjøtt på karakteren. Da jeg var på prøvefilming i Berlin for å spille skurken i
A Good Day to Die Hard og skulle si ”Hello Americans, now I have to kill you”, stod jeg der sprutrød i ansiktet, fordi jeg var så flau.
Børning er en underholdningsfilm, men for meg hadde det ikke vært interessant å være med om det ikke hadde vært noe substans der, sier skuespilleren, som synes det er synd at skikkelig karakterutvikling nærmest er ensbetydende med tyngre, smalere dramaer, og langt sjeldnere er å finne i større og dyrere filmer med ønske om å underholde.

– Det går fint an å kombinere dette. Ta for eksempel Gladiator – det er jo storslagen underholdning, men med masse mat for skuespillerne. Jeg setter pris på at Børning også har ambisjoner om begge deler.

Manusforfatter Kyed bekrefter da også at hun har sett mot mange ulike filmer, ikke bare bilfilmer, i arbeidet med manuset, og forteller at hun ikke har hatt noen helt konkrete referansefilmer. Men dersom hun må beskrive den via beslektede filmer, vil hun si at Børning muligens er et slags møte mellom Cannonball Run og The Fast & The Furious 1 – med trykk på tallet én.

– Altså The Fast & The Furious før teknikken tok helt av, slik at det nesten ble science fiction.

Baasmo Christiansen nikker samtykkende.

– Jeg så den siste Fast & Furious-filmen før vi skulle spille inn denne. Der får man ikke så mye følelse av bromming og motor, fordi alt er så digitalt. Det blir litt sånn Transformers-aktig. Vi har naturligvis noen spesialeffekter i Børning også, men stort sett er det ekte biler. Jeg tror det var 24 biler som gasset ut av Tyrigrava samtidig da vi filmet at løpet starter! Så vi er kanskje nærmere Smokey & The Bandit og Cannonball Run i bilfilmfølelse, sier skuespilleren.

I tråd med dette forteller at han hadde syntes det var morsommere å filme scenene hvor han faktisk kjørte bil enn de som er filmet med bilen stående på en tilhenger – for at skuespillerne nettopp skulle slippe å konsentrere seg om kjøring til fordel for replikkavleveringer og den slags.

Biler med personlighet

Manusforfatteren forteller videre at da hun skulle gi hovedkarakteren og hans motstander karaktertrekk, tenkte hun at det kunne være artig om de hadde personlighet som tilsvarer bilene de kjører.

– Roy kjører en solid Mustang med et hav av hemmeligheter under panseret. Han er sterk og utholdende, men han kan bli satt ut og handlingslammet hvis det dukker opp en uventet sving. Rivalen TT sitter på sin side bak rattet på en blodtrimma Toyota. Han er hissig, rask og gir alltid alt – noe som også kan føre til at han svir av alt kruttet for tidlig.

– Hadde du mange av skuespillerne i tankene da du skrev manuset?

– Anders var jo der fra starten av. Sven Nordin og Otto Jespersen var også tiltenkt rollene tidlig.

De to sistnevnte herrene står for en god del av filmen humor, i rollene som to kompiser som nærmest er som et gammelt ektepar – så nær et gammelt ektepar som to menn kan bli uten å være homofile, som Anders Baasmo Christiansen sier. I tillegg medgir manusforfatteren at hun alltid hadde Jenny Skavlan i tankene som Roys bilkjørende kjæreste, og derfor ble veldig fornøyd da nettopp Skavlan fikk rollen.

Pendlet til Marokko

Anders Baasmo Christiansen er også aktuell i høst med en rolle i spillefilmen om Kaptein Sabeltann, og kan fortelle at dette medførte noen svært travle dager.

Børning var prosjektet jeg jobbet mest med i fjor. Jeg har en mindre rolle i Kaptein Sabeltann og Lama Rama, og skulle være med på to uker av innspillingen i Marokko. I tillegg hadde jeg for lenge siden tatt på meg en rolle i scenemusikalen Annie, så jeg drev i utgangspunktet og vekslet mellom prøver på teateret på dagtid og innspilling av Børning på kveldene og natta. Så ble innspillingsukene mine i Marokko flyttet, som førte til at jeg måtte pendle tilbake til Oslo for å stå på scenen i helgen. Dermed kjørte jeg over Atlasfjellene fire ganger på en uke! Det ble litt vel mye å gjøre i den tiden der, erindrer skuespilleren.

Oscar-suksess

Børning er Linn-Jeanethe Kyeds første spillefilmmanus. Hun fullførte manuslinja på Den Norske Filmskolen i 2010 med eksamensfilmen Tuba Atlantic, som både vant en ”Student-Oscar” – Student Academy Award – i konkurranse med filmskoleproduksjoner fra hele verden. Deretter ble den nominert til ”ordentlig” Oscar i kortfilmklassen.

– Hvor viktig var Tuba Atlantics Oscar-suksess for deg, på din reise fra filmskole og ut i filmbransjen?

– Det er klart at en «Student-Oscar» og en Oscar-nominasjon ser bra ut på CV´n, men jeg har også jobbet veldig hardt og målbevisst etter filmskolen. Jeg tror disiplin har vært den viktigste faktoren for reisen fra student til profesjonell.

Hun forteller videre at Børning dukket opp som et friskt pust sommeren etter hun var ferdig med Filmskolen, og at hun faktisk satt og skrev på Børning store deler av tiden mens gjengen bak Tuba Atlantic var i Los Angeles i anledning Oscar-nominasjonen.

– Vi måtte rekke en frist for å søke markedsstøtteordningen, og Hallvar Bræin sa hele tiden at jeg måtte tenke på framtida, at det er den som er viktig. Men i ettertid har jeg innsett at jeg nok burde utnyttet LA-oppholdet bedre med tanke på oddsen for at jeg noen gang vil oppleve dette igjen. De andre var jo på mange viktige tilstelninger med skyhøy minglefaktor, mens jeg satt på hotellrommet og jobbet. Jeg gikk nok glipp av et par gullforgylte visittkort, så det er i det minste godt at det ble noe av filmen jeg skrev på!