Vi befinner oss i det ville vesten anno 1870 der den danske immigranten John er på flukt etter å ha hevnet sin familie. Det viste seg nemlig at han drepte broren til den hensynløse bandelederen Delarue, som i sin tur lar frustrasjonen gå ut over innbyggerne i den lille nybyggerbyen på prærien. Folk vender seg snart mot John, som dermed må legge til side sin fredfulle natur og ta opp kampen mot overmakten.
Listen over westernfilmer med hevn som tema er like uendelig som prærielandskapet, og de beste klarer på et tidlig tidspunkt å skape en nerve av ubehag hos publikum. De lar oss kjenne på den vonde følelsen av en nært forestående tragedie som vil bli katalysatoren for heltens videre handlinger. Det snører seg til i magen og når det hele er i gang, smaker vi på ønsket om at de skyldige skal dø, gjerne pinefult.
The Salvation etablerer seg innledningsvis med en god-vond nerve, men dessverre rotes det hele bort i et sluttprodukt dynget ned i oppbrukte klisjéer.
Kristian Levrings kartoffel-western er åpenbart inspirert av arbeider signert John Ford, Howard Hawks og Sergio Leone ned til den minste lille seksløper. Her finner du alt fra langstrakte landskap i panoramabilder (filmet vel og merke i Sør-Afrika, ikke USA) til skitne skurker og modige helter. Men det finnes ikke snev av originalitet underveis, historien er fortalt hundre ganger tidligere og utnytter ikke det faktum at Mikkelsen spiller en danske i det ville vesten. Språkbarrierer og kulturelle motsetninger ville gitt filmens immigrant-helt en dimensjon John Wayne eller Clint Eastwood aldri hadde.
Nær samtlige karakterer fremstår som flate pappfigurer. Mads Mikkelsen er en mester i å formidle følelser uten å si et ord, tenk bare på
Valhalla Rising. Men når han først åpner munnen, er det med slitsomt tilgjort rusten stemme dynket i bass. Den som kommer best ut er Eva Green, uten at hun får så mye rom å spille innenfor underveis.
Filmer som
The Magnificent Seven får oss til å glemme slike faktum som at landsbyboerne er overlegne i antall og enkelt kunne skutt røverbanden ned for telling. Men i
The Salvation blir slike kjensgjerninger én av mange irriterende forstyrrelser underveis. Med overeksponert foto i gult og rødt og pysete omgang med blod og vold, er resultatet som et under middels TV-produsert drama, en blek kopi av sjangerens klassikere.