(LONDON) Når jeg møter ham en tirsdag formiddag i London går han rett til minibaren og åpner en miniflaske tequila – jeg får vel gi deg noe å skrive om, sier han – før teen kommer på bordet.

Dev Patel var sytten da han fikk rollen i Slumdog Millionaire for åtte år siden, men fremdeles føler ha seg som en outsider i filmmiljøet.

– Mine lykkeligste øyeblikk er når jeg er på sett og jobber. Da jeg flyttet til Los Angeles fikk jeg feil venner til å begynne med. Heldigvis innså jeg det selv rask og fikk brutt ut av den festekulturen jeg hadde rotet meg opp i. Det er lett å trå feil i LA –spesielt når du er ung.

Entusiastisk hotelleier

Som i The Best Marigold Hotel er selvsagt Maggie Smith, Judi Dench, Bill Nighy og Celia Imrie med i filmen. Denne gangen har de fått med Richard Gere i tillegg. Dev Patel spiller hovedrollen som den overentusiastiske hotelleieren Sonny Kapoor – en rolle som egentlig var skrevet for en småfet skallet inder i femtiårene.

– Hvordan var det å jobbe med alle disse eldre og meritterte skuespillerne i The Second Best Excotic Marigold Hotel?

– Utrolig moro for meg. Det føltes som en ære å få være med å gjøre en oppfølger. Det var utrolig morsomt å møte den ”voksne” stjernegjengen igjen. De er så avslappede og vennlige og som ren medisin for min hyperaktivitet. Jeg tilbrakte mesteparten av filmen sammen med Maggie – Maggie Smith. Mange skuespillere er redde for henne, men hun er egentlig en ordentlig ”sweetheart”. Hun er en fantastisk skuespillerinne. Samtidig var hun utrolig tålmodig med meg. Vi jobbet hardt, det var brennvarmt og mygg over alt – og lange opptak og scener.

Selv har Maggie Smith beskrevet Dev som et barn med Tourette, full av Red Bull.

– Når du snakker om kjemi, så tror jeg faktisk dette er den beste kjemien jeg har hatt med noen på lerretet, sier Dev Patel om henne.

Egen visjon

– Hvor mye fikk du lov til å påvirke karakterene din?

– Veldig mye. Jeg hadde min egen visjon av hvordan jeg tenkte han skulle være. Det er noe jeg er veldig stolt av. I utgangspunktet var min karakter i manus en middelaldrende overvektig inder som hadde kjørt hele hotellet i grøfta. Da jeg var på audition skapte jeg en noe annerledes figur – en flamboyant entreprenør. Det er han som ble karakteren i filmen.

Mesteparten av The Second Best Excotic Marigold Hotel er spilt inn på location i India. Dev Patels familie er Gujarati Hinduer, britiske indere som fremdeles bor i barndomshjemmet hans i Rayners Lane i Vest-London. Moren er hjemmehjelper og faren er regnskapsfører. Han har en fire år eldre søster. For å få ut all energien i ham sørget foreldrene for at han begynte med taekwondo, judo og karate. Han var aktiv utøver i åtte år og har svart belte.

– Hvordan var det å spille inn i India for deg?

– Selv om jeg har indisk bakgrunn, har jeg vokst opp og bodd hele mitt liv i England. Og selv om jeg har vært der mange ganger fascineres jeg stadig over landet. Det er så mange ting som stimulerer meg når jeg er der og det fine med å spille inn i India er at alle elsker å jobbe og er utrolig profesjonelle og effektive. Vi snakker om landet som lager flest filmer i året.

Nedtur

Slumdog Millionaire vant hele åtte Oscar. Dev Patels neste prosjekt var M. Night Shyamalan The Last Airbender – en film med et budsjett på nærmere en milliard norske kroner. En martial arts blockbuster basert på Nickelodeons populære animasjonsserie. Den trynet noe forferdelig. Dev Patel ble nominert til verste birolle ved Golden Rasperry Awards – prisene som deles ut ved Oscartider til de verste filmene sist år.

– Hele opplevelsen med den filmen var forferdelig. Det er ikke lett å markedsføre en film du vet med deg selv er dårlig.

Med min bakgrunn har jeg vært heldig som skuespiller og fått veldig forskjellige roller. Den finnes en viss stereotypisk indisk karakter i vestlige filmer. Det er gjerne en litt mager fyr med briller som sitter foran en pc og snakker en litt merkelig dialekt.
The Second Best Marigold Hotel har gitt meg muligheten til å skape en helt annen type karakter. Jeg elsker komedier og for meg er det en velsignelse å jobbe i den typen filmer. Her handler det om en litt ukontrollert villstyring som vokser og blir en mann, og det var fint med samarbeidet med Maggie. Hun var som en mor for meg i filmen.

Dav Patel har fått en rekke tilbud om å være med i Bollywood-filmer, men det har ikke vært noe som har fristet ham.

– Jeg beundrer dem – på avstand og jeg tror det forblir slik.

The Second Best Marigold Hotel har en rekke dansescener. Hvordan er den delen av jobben?

– Jeg hater dansescener- og jeg er en elendig danser og hater dansing. Jeg danser aldri på fester.

Hollywood

Karrieren har gjort at Dev Patel har flyttet til Los Angeles og har nå Hollywood som utgangspunkt for sin karriere.

Dev Patel har alltid elsket å være skuespiller. Det hele begynte på skolen.

– Jeg var skoleflink på det området, forteller han.  –Det var det jeg virkelig kunne og fikk priser for det. Men det var første da min mor begynte å ta meg med på auditions at ting begynte å virkeliggjøres på en annen måte. Da jeg var seksten, dagen før naturfageksamen, dro hun meg med på audition for tv-serien
Skins. Jeg fikk rollen som Anwahr Karrel, den tynne muslimske gutten som drikker og ruser seg på piller sammen med vennene.

Droppet skolen

– Lærerne mine på skolen likte ikke
Skins, og dramalæreren hatet meg etter at jeg fikk rollen.

– For meg var Skins starten på en drøm som begynte å gå i oppfyllelse. Drømmen min hadde alltid vært å bli skuespiller – og kunne leve av det. Barn der jeg kommer fra kan nå se at det lar seg gjøre, selv om du ikke er hvit i huden og ser ut som en tegneseriehelt. Jeg har bevist at alt er mulig. Ingen trodde på meg til å begynne med – til og med ikke min egen familie.

Etter hvert opplevde han at tiden ikke strakk til. Det ble for mye med skole og innspilinger av nye episoder av
Skins i Bristol.

Den dagen jeg droppet ut av skolen for å satse på en skuespillerkarriere ble det nærmest sett på som om jeg var i ferd med å begå selvmord. Det var en vanskelig avgjørelse for meg å gå til moren min og si at jeg ville slutte på skolen for å bli skuespiller Jeg hadde ingen plan B, for jeg visste at da ville jeg ikke lykkes med plan A. Min mor forsto det. I tillegg til at jeg mistrivdes, var det heller ikke noe spesielt trivelig miljø på skolen. Den var veldig gjengpreget. Selv om det ikke akkurat var Bronx, var det mye rock’n’roll hele tiden. Grunnen til at jeg begynte i dramaklassen i sin tid var fordi jeg var morsom og likte å underholde andre.  Det var også en forsvarsmekanisme – en måte å unngå å få juling på. Men det var også mye aggresjon fra en del gutter over at jeg som ikke var muslim, men hindu spilte muslim i
Skins.

Mot Nicole Kidman

Når Cinema treffer Dev Patel har han helt forandret frisyre og fått skjegg og er nærmest ugjenkjennelig fra den Dev Patel vi treffer i The Second Best Excotic Marigold Hotel.

– Denne frisyren er for den nye filmen Lion som snart starter innspillingen. Det har forandret meg så mye at jeg nesten ikke kjenner meg selv igjen i speilet om morgenen. Jeg spiller en australsk gutt. Jeg spiller mot Nicole Kidman i en flott film og har en veldig interessant rolle. Det handler om en liten gutt som kommer bort på en jernbanestasjon i India for tjuefem år siden. Han blir adoptert av en australsk familie. Tjuefem år seinere har han fått seg kjæreste, men har problemer i forholdet til sin stefar. En del fryktelige ting har skjedd med ham, men i hodet sitt har han skapt seg et bilde av hvordan hans egentlige mor så ut og reiser til India for å finne sin egentlige familie.

Dev Patel lar ikke karrieren stanse ved det å være skuespiller:

– For tiden produserer jeg to filmer – en i samarbeid med BFI – det britiske filminstituttet. Den ene filmen heter Stray – en
Gudfaren-aktig film med gullsmuglermarkedet i Bombay som bakteppe. Den andre filmer handler om en borgerverngruppe. Handlingen i den kan for så vidt foregå hvor som helst i verden. Meningen er at jeg også skal spille i begge filmene.

Forbilder

– Det er ikke mange britiske skuespillere med indiske bakgrunn – det er vel stort sett deg og Ben Kingsley?

– Det er et av problemene. Det er ikke mange som har heist flagget tidligere. Selv har jeg hatt mine  forbilder blant afro-amerikanske skuespiller som Sidney Poitier, Will Smith og Denzel Washington.  Innen asiatisk film er det ikke mange rollemodeller. Problemet er, at selv om filmindustrien er blant de mest kreative industriene, er rollene for en med mitt utseende begrenset. Jeg har fått mange tilbud som jeg har takket nei til fordi jeg ikke finner kvaliteten god nok. Det blir fort veldig mange stereotype rolletilbud. Det var noe av det jeg likte med The Newsroom var at rollen var litt utenfor den vanlige boksen jeg blir plassert i.

– Er det vanskeligere for en etnisk skuespiller å få gode roller i England enn i USA?

– Det er faktisk det. Det er trist, men det er slik det er nå for tiden – for jeg tror at folk i dag identifiserer seg med deg uansett etnisk bakgrunn, sier Dev Patel som er veldig klar for å møte Nicole Kidman.