«By the Sea» - mageplask
2Total vurdering

Da er nok en Brangelina-film klar for publikum. Sist traff vi det som ekteparet Smith i 2005, hvis ekteskap fikk et ekstra kick da de skjønte at de begge var leiemordere som var hyret til å drepe hverandre. En film som til tider var rett så underholdende – uten å være noe mesterverk, men som spilte inn nærmere en halv milliard dollar.

Nå, ti år seinere vender de tilbake i et helt annet relasjonsdrama med handlingen lagt til den franske rivieraen på begynnelsen av 1970-tallet. Heller ikke denne gangen er det snakk om noe velfungerende ekteskap. Brad Pitt er tidligere forfatter som opplever skrivesperre og har tatt med seg konen, en tidligere danser, til et lite sted bestående av noen hus, fiskere og en bar ved stranden.

Det idylliske og vakre stedet er ikke nok til å få løst opp på skrivesperren. Notatboken forblir like tom og selv ginen han drikker til frokost på kafeen er ikke nok til å løse på problemet. Det lykkelige unge paret i naborommet er eneste oppmuntring.

By the Sea er en stilistisk vakker film – helt klart inspirert av gamle europeiske arthousefilmer. Det er ikke noe å si på filmen teknisk; nydelig foto og usedvanlig vakre omgivelser hjelper lite når man har lite annet å formidle enn noen scener med naken hud. Ellers er det mest tomhet. Skuespillerprestasjonene til paret vitner om likegyldighet og null engasjement – så har de da også måttet jobbe med et manus kokt på spiker.

En usedvanlig fort glemt film.

Om forfatter

Redaktør og publisher av Cinema. Han har jobbet med filmjournalistikk og kritikk siden 1987. Han er utdannet ved Høgskolene i Volda og Bø. Geir Kamsvåg har jobbet som avisredaktør og redaktør og publisher av flere kultur- og filmtidsskrifter. Han har vært redaktør for Cinema (tidl. Film & Kino) siden 2008. Medlem av Norsk Filmkritikerlag/FIPRESCI

Relaterte artikler

Delta i diskusjonen