Sauls sønn stakk av med en Golden Globe i januar, og er den store favoritten til Oscar for årets beste fremmedspråklige film. Slik sett går slik går den inn en tradisjon hvor Oscar-komiteen har honorert filmer om Holocaust – filmer som
Anne Franks dagbok (1959),
Dommen i Nürnberg (1961),
The Shop on Main Street (1966),
Sofies valg (1982),
Schindlers liste (1993),
Livet er herlig (1997),
Pianisten (2002),
The Reader (2008) og
Ida (2014).
Sauls sønn står frem som en av de beste filmen som er laget om Holocaust.

Den ungarske regissøren László Nemes film er et rystende drama. Saul Ausländer (Géza Röhrig) er medlem av sonderkommando, de jødiske fangene som ble tvunget til å bistå i drapsmaskineriet i nazistenes konsentrasjonsleire. Sauls moralsk dilemma er enten  å delta i drapsmaskineriet eller bli et av ofrene. Fordi sonderkommandomedlemmene ble summarisk henrettet for å fjerne bevis for nazistenes grusomheter, er hans egen død bare et spørsmål om tid. Men når Saul finner en gutt som han mener han er hans egen sønn, og insisterer på å gi ham en skikkelig begravelse, vekkes hans menneskelighet.

Mens medlemmene av sonderkommando planlegger et opprør mot tyskerne,  sverger Saul på å utføre en umulig oppgave: å redde barnets kropp fra flammene, og  finne en rabbiner som kan resitere Kaddish og gi gutten en skikkelig begravelse. Mye av filmens styrke ligger i det fantastiske skuespiller til nykommeren Géza Röhrig.

Regissør Nemes er selv etterkommer av Shoah ofre. Han oppdaget en fransk publikasjon med virkelige vitnemål fra Auschwitz-Birkenau skrevet av medlemmer av Sonderkommando— jødiske fanger som ble tvunget av nazistene til å føre andre til gasskamre og krematoriet. Med dette utgangspunktet har Nemes skapt en film som innenfor snevre parametere fokuserer på skildringen av en manns surrealistiske virkelighet i Auschwitz.

Som en del av sonderkommando, er Saul (Géza Röhrig) tvunget til å føre fangene inn i fiktive dusjer av gasskamrene. Det hele føles dokumentarisk og Nemes skaper et klaustrofobisk helvete. I motsetning til utallige andre Holocaust-filmer, er det ingen frelser her eller noen helt som kommer til unnsetning. Det er bare ofre fanget i drapssonen.

For folk flest er det vanskelig til å forholde seg til det enorme tallet på seks millioner mennesker som ble ofre i Holocaust. To av tre jøder i Europa ble drept. Det er atskillig lettere for oss å forholde oss til Sauls enkeltskjebne i denne galskapen.

Sauls sønn er en sjelden vond og sjeldent god film med en imponerende rolletolkning av Géza Röhrig. Dette er mest sannsynlig en av de mest rystende fiksjonsfilmer som har gått på kino. I en tid hvor religiøse og etniske konflikter preger nyhetsbildet er
Sauls sønn en usedvanlig viktig film om hva politisk galskap kan føre til. Du bør stålsette deg – og få med deg
Sauls sønn på kino – årets viktigste film!