Børning 2  begynner der Børning sluttet. Manuset er stort sett det samme som forrige gang, bare at denne gangen går bilracet for Fosnavåg på Sunnmøre til Murmansk.

Roy Gundersen (Anders Baasmo Christiansen) kommer ut av fengslet etter dommen for bilkjøringen i forrige film. Han vil slutte med kappkjøring og være en et forbilde for datteren Nina. Han har allerede fått seg jobb som pølseselger på den lokale bensinstasjonen. I tillegg skal han og kjæresten Sylvia (Jenny Skavlan) ha barn.

På festen som arrangeres i forbindelse med løslatelsen blir han igjen utfordret av sin gamle fiende Kayser (Vegar Hoel) som vil arrangere løp fra Fosnavåg til Murmansk. Roy stritter i mot, men det er inntil han skjønner at han sekstenårige datter Nina og hennes kjæreste skal delta i billøpet. Med seg i passasjersetet til Roy kommer ekskona som også er ute i samme ærend – å stoppe Nina. Dermed er løpet i gang – to tusen kilometer gjennom Norge, Sverige og Finland til den russiske ishavsbyen. Med i løpet er gjengangere fra forrige film. Den lamme Nybakken (Otto Jespersen), den angrende Doffen (Sven Nordin), og Henrik Mestad i rollen som den overivrige politimannen Philip Mørk.

Gatebil-sjangeren er stor på andre siden av Atlanteren. I Børning 2 fries det både til råne- og amcarmiljøet – og alle andre som vil ha lett underholdning.  Avgjørende for denne typen filmen er selvsagt bilkjøringen – og den er løftet en god del hakk fra forrige gang –det samme gjelder spesialeffektene.

Børning 2 er ikke Oscar-materiale, men regissør Hallvard Bræin har laget en sjangerfilm som garantert treffer målgruppen. Humoren er enkel, men sjarmen er tilsvarende stor i en film skapt for cola og popcorn. Det skulle ikke forundre meg om det kommer flere Børning-filmer.