Filmens styrke er at det er en gjennomført teknisk film. Den tyngdekraftfrie tilværelsen er så overbevisende at man nesten skulle ro den var tatt opp i rommet.

På romstasjonen ISS har man lykkes med å fange inn spor av liv på jordprøver fra Mars.  Etter hvert som forskningen deres pågår om bord på romstasjonen, viser det seg at den nyoppdagede livsformen er atskillig mer intelligent enn det de hadde forstilt seg. Cellene har en uvanlig evne til å forøke seg. Snart innser det seksmannstore teamet at de har sluppet løs krefter de ikke kan kontrollere – og som det vil være livsfarlig å ta med tilbake til Jorden.

Det er vanskelig å ikke trekke linjer  til  filmer som Gravity (2015) og Aliens (1979; Seks personer i rommer, et mystisk fremmed monster, klaustrofobiske forhold og livsfare.

Svenske Daniel Espinosa (Snabba Cash) evner å frem den klaustrofobiske følelsen som et romskip inngir til, selv om den aldri blir like skremmende som Aliens. Deri ligger også filmens svakhet, den er lite nyskapende og scenene virker gjenkjennelige – noe som absolutt ikke er noen fordel for en skrekkfilm.

Life byr på solide rolleprestasjoner av blant Rebecca Ferguson, Ryan Reynolds og Jake Gyllenhaal, men filmen er lite nyskapende til forskjell fra Denis Villeneuves Arrival  fra i fjor.