Three Billboards Outside Ebbing, Missouri er film full av Oscar-prestasjoner – både foran og bak kamera.
Filmen er en usedvanlig svart dramakomedie. Den var nettopp nominert til seks Golden Globe og stakk av med fire av prisene. Det var høyst fortjent.

Dramatikeren, manusforfatteren og regissøren Martin McDonagh har tidligere gjort seg bemerket med filmer som
Undercover i Brügge og Seven Psychopaths. Sistnevnte film hadde blant annet Woody Harrelson og Sam Rockwell i to av hovedrollene. Martin McDonagh har tatt begge med seg til Three Billboards Outside Ebbing, Missouri hvor de møter en fabelaktig Frances McDormand i rollen som Mildred – en mor hvis datter ble voldtatt og myrdet. I løpet av de syv påfølgende måneder har politiet, ledet av den elskeverdige Sheriff Willoughby (Woody Harrelson) og den voldelig og rasistiske betjenten Jason Dixon (Sam Rockwell), ikke vært i stand til å finne den skyldige.

I sin frustrasjon leier Mildred tre gedigne reklametavler hvor hun stiller spørsmål rundt politiets innsats for å holde saken varm både hos politi og media. Til tross for at hun har lokalbefolkningens sympati etter det som skjedd med datteren, ser folk i Ebbing ikke med vennlighet på reklameskiltene som kritiserer den alvorlig kreftsyke sheriff Willoughby.

Det er intet sympatisk bilde regissøren gir oss hverken av småbyen Ebbing eller menneskene som bor der. Vi dras inn i en verden av  vold, rasisme, sexisme, hat og død. De få sympatiske menneske vi møter sliter alle med sitt; det gjelder sheriff Willoughby, reklamebyråeier Red  og Peter Dinklages karakter James – som alle er vitne til en by hvor både myndigheter og beboere har havnet i en moralsk nedadgående spiral. Mildred bærer på et  berettiget harme, men ønsket om både rettferdighet og hevn fører til at hun sporer av.

Three Billboards Outside Ebbing, Missouri er en film uten helter. Her er heller ingen virkelige skurker. Her er ingen enkle svar eller klar moral. Dermed blir volden blir vanskeligere.

Martin McDonagh skriver bedre manus enn de fleste. Det er imponerende at han i et så mørkt drama som dette evner å fortelle det hele med humor. Han skaper karakterer av kjøtt og blod og evner å skap både sympati og antipati hos publikum for de samme  karakterene. Til tross for den mørke fortellingen gjør han filmens siste del til en historie om tilgivelse og håp. For eksempel er Sam Rockwells rasistiske politibetjent Dixon en så realistisk avskyelig karakter som vi likevel etterhvert får sympati med. Det er godt gjort. Vi kjøper transformasjonen fordi Martin McDonaghs evner å gi karakterene flere lag som han skreller av underveis.

Martin McDonagh ble etter Seven Psychopaths kritiskert for sine kvinnekarakterer. Det har han rettet opp til de grader i
Three Billboards Outside Ebbing, Missouri. I tillegg til Mildred er her kvinner med personlighet og stemme, enten det er Abbie Cornishs tragiske kone til den døende sheriffen eller Mildreds tidligere manns 19-årige kjæreste.

Det skal godt gjøres å forbigå Woody Harrelson og Sam Rockwell i Dolby Theatre i Hollywood i Los Angeles  når Oscar-prisene deles ut den 4. mars. Dette er likevel først og fremst Frances McDormands show. Aldri har hun vært bedre. Hennes Mildred utfordrer oss. Hun er en kvinne som har mistet det viktigste i livet og som bryr seg lite om hvordan samfunnet oppfatter hennes søken etter rettferdighet. Det er hennes sinne og vilje til å finne datterens morder som holder henne oppe. Til tross for at hun bryter lov og moralske grenser gir hun karakteren en sårbarhet og følsomhet i de mer introspektive øyeblikkene. Frances McDormand er nesten garantert en Oscar for rollen.

Dette er mest sannsynlig en av de beste filmene du kommer til å se på kino i år.