Maria Sødahl har laget et film basert på egne opplevelser. Den handler om døden som ikke kom. Men først og fremst er det en film om livet.
Håp er en sjeldent personlig film. Regissør og manusforfatter Maria Sødahl har tatt sitt eget og samboer Han Petter Molands liv til lerretet. Selv om karakterene i filmen har fått andre navn, bygger den helt og holdent på hennes liv og egne opplevelser en skjebneuke for åtte år siden.
Vi møter Anja (Andrea Bræin Hovig) og Tomas (Stellan Skarsgård) som lever i en storfamilie med seks ”mine, dine og våre” barn. Som så mange andre par lever de et liv hvor de knapt ser hverandre – opptatt som de med sine gjøremål på hver sin kant. Den kjærligheten som en gang blomstret er i ferd med å visne. I tillegg fikk Anja påvist lungekreft for ett år siden og det har satt sitt preg på henne.
Drepende melding
Lillejulaften kommer telefonen som skal endre alt. Fastlegen ringer og ber om et møte. Meldingen hans er drepende. Lungekreften har spredd seg til hjernen og er uhelbredelig. Anja gis tre måneder å leve. Den meldingen samler de to til en felles intens kamp mot angst og død og for livet og fremtiden.
LES INTERVJU MED MARIA SØDAHL HER
Vi følger de to gjennom ti intense dager fra lille julaften til Anja blir operert andre nyttårsdag. Til tross for alvoret er det viktig for Anja at hele storfamilien feirer en ordentlig jul – den som kan bli hennes siste. Den feires med barn, svigerforeldre og venner. For Anja er det viktig at livet leves også nå.
Det er en intens og følelsessterk kamp de to nå kjemper sammen. Samtidig kommer de to som har glidd fra hverandre tettere på hverandre igjen – og får styrke i kampen for livet sammen. Kjærligheten de to i mellom gis et nytt liv.
Usminket
Det er en usminket fortelling Maria Sødahl formidler. Det er en brutalt ærlig film om livet, døden og kjærligheten. Det kan være lett å forestille seg at en slik historie må bli en trist film, men det er det ikke – under det hele ligger optimisme og livsglede.
Mye av filmens styrke ligger i hovedrollene til Andrea Bræin Hovig og Stellan Skarsgård. Maria Sødahl har gitt skuespillerne et stort spillerom. Det har filmen tjent på.De to er begge glimrende.
Andrea Bræin Hovig gjør sin beste rolle noensinne som Anja – og det sier ikke lite. Hennes evne til å formidle følelsene som går gjennom Anja er rett og slett imponerende. Stellan Skarsgård er som vanlig solid og kan her i tillegg bygge på egne erfaringer. Han speiler sterkt og troverdig fortvilelsen og kampen for samboeren. Han har et register som gjør at et enkelt blikk er nok til å formidle sårheten i situasjonen.
Som regissør evner Maria Sødahl å formidle dette personlige dramaet uten sentimentalitet. Det er gått ni år siden hennes forrige film Limbo. La det ikke bli så lenge til neste. Vi vil ha mer Maria Sødahl!