Etter fjorårets Toy Story 4, vender Pixar i år tilbake med en originalhistorie. Den glir elegant inn blant studioets klassikere.

Pixar har en fenomenal merittliste og Fremad glir fint inn her.  Det er en både underholdende og vakkert fortalt historie med et emosjonell trøkk. Selv om den kanskje ikke er så banebrytende visuelt er det fortsatt mange fantastiske scener i dette spennende eventyret.

Fremad tar oss med til en magisk verden befolket med skapninger i alle former  som er fulle av mot og rausehet til tross for deres mange fysiske forskjeller.

Dan Scanlon, den mangeårige Disney-animatøren og regissøren, hvis erfaring inkluderer Pocahontas 2, The Little Mermaid 2, The Hunchback of Notre Dame 2 og 101 Dalmatinere 2, vet tydelig hvordan man skaper magi på kinolerretet. Fremover er hans andre film som regissør; Scanlon hadde tidligere skrevet og regissert Monsteruniversitetet.

Scanlon har vært inspirert av historien som sin egen far da han skrev manuset. Faren døde da regissøren var ett år og hans eldre bror tre. I filmen møter vi de to alvene Ian og Barley Lightfoot. For dem tapet av faren et tilbakevendende savn som preger både forholdet dem i mellom og forholdet til moren Når en mystisk mulighet til å møte sin avdøde far oppstår når Ian skal feire sin  16-års dag, begynner en eventyrlig reise inn i en ukjent verden for å møte det forbildet de hele tiden har savnet.

Den emosjonelle tyngden til Fremad er Pixar på sitt beste. Som vanlig greier studioet å underbygge de litt tragiske med humor og optimisme. På ekte Pixar-hvis er det rikelig med muligheter for både  tårer og latter.  Som i undervurderte Monsteruniversitetet, ser Scanlon ut til å gjøre det med letthet og med stor effekt.

Fremad er en varm film som får alle hjerter til å slå litt raskere- rett og slett en magisk opplevelse.