Lara Jenkins fyller 60 og står på en stol klar til å hoppe ut vinduet fra en deprimerende og kald Berlin-leilighet. Hun blir avbrutt av  intens ringing på dørklokka.

To politimenn som trenger henne som vitne i forbindele med en husransakelse i etasjen under. Lara bestemmer seg for å leve – litt til. Hun er en pensjonert kontordame, iskald og nesten usympatisk. I sin ungdom var hun en talentfull pianist, men måtte nøye seg med en kontorkarriere.

Mislykket liv

Den tyske regissøren Jan-Ole Gerster gjorde en solid debut med Oh Boy. Han leverer her nok et mesterstykke og gir oss et solid slag i magen med åpningsscenen. Lara takler ikke at sønnen Viktor lykkes som musiker, mens hun selv mislyktes da hun som ung forsøkte seg på en karriere som pianist. Han suksess står i kontrast til hennes triste liv.

Det blir tydelig at selvmordsplanene hennes, i det minste delvis, var et oppmerksomhetssøkende forsøk på å stoppe sønnen Viktors (Tom Shilling) debutkonsert. Hun har ikke fått billett og er ikke velkommen. Hun drømte som ung om å bli pianist, men endte om med et liv som kontorarbeider. Hun er skilt og lider av en sterk blanding av sjalusi, nerver og stolthet som ødelegger henne innenfra. Huhner bitter på livet  og makter heller ikke å glede seg over at sønnene lykkes der hun selv falt gjennom.

Lara er en som har lagt sine egne ambisjoner inn i barnet sitt, men takler ikke hans suksess der hun selv mislyktes. Tom Shilling, i rollen som sønnen Viktor, gir et portrett av en mann som har gjort gjentatte forsøk på å unnslippe moren som har dominert ham hele livet. Farens henvendelser til sin fremmedgjorte ekskone har ingen effekt.

Akkurat som i debutfilmen Oh Boy (2012) forteller Gerster historien uten noen dikkedarer. Nok en gang handler det om familie og det å være på et dårlig sted i livet. Lara Jenkins handler om lidenskap og kreativitet.

Mørk fortelling

Lara Jenkins er en mørk fortelling om urealiserte drømmer og ambisjoner – om en mor og sønn i konflikt med seg selv og med hverandre.

Dette er en film med flere lag. Hovedrolleinnehaver, den tyske skuespillerlegenden Corinna Harfouch, gjør en imponerende rolletolkning i det som til å begynne med føles det som en fortelling om aldring, og tomheten som følger med. Til tider er det en fortelling om tilgivelse, om ensomhet, om uønsket ensomhet. Andre ganger er det historien om en sønn som holder moren sin på avstand for å stoppe hennes konstante misnøye.

Jan-Ole Gerster har laget g en av de mest rørende, hjertevarme – og hjerteskjærende filmene jeg har sett på lenge. Det er smertefullt å bevitne det som foregår på lerretet

Fortellingen er fanget inn gjennom mesterfotografen Frank Griebes linser. Han bruker her ofte uortodokse  og eksperimentelle vinkler – slik vi har sett ham tidligere gjøre i blant annet Løp,Lola, løp og Babylon Berlin. Det mesterlige kameraarbeidet er kombinert med et lydspor med klassisk musikk.

Det har gått sju år mellom Jan-Ole Gersters debutfilm Oh Boy og Lara Jenkins. Forhåpentligvis slipper vi å vente like lenge på neste film. Dette er en film du ikke bør gå glipp av!