James Cameron opplevde stor suksess og anerkjennelse som regissør allerede med sin første film The Terminator, men hans virkelige gjennombruddet kom med Termintor 2: Judgement Day.

 Etter The Terminator hadde James Cameron og Arnold Schwarzenegger blitt gode venner og hver gang de møttes hadde Schwarzenegger spurt om de ikke skulle lage en oppfølger. Conan hadde vært Schwarzeneggers gudegave som skuespiller, men det var The Terminator som hadde sørget for at hans lønnsjekk ble doblet. Allerede til første film hadde Cameron en idé om en maskin som var laget av flytende metall og som ikke kunne elimineres av konvensjonelle våpen, men rent praktisk lot ikke dette seg filme i 1984. Men alt endret seg da Carolco Pictures bestemte seg for å bli en av Hollywoods mektigste aktører. De skaffet seg rettighetene til Terminator-universet og kom med et såpass høyt tilbud at verken Cameron eller Schwarzenegger kunne avslå det.

Les også første del om hvordan en lastebilsjåførs febermareritt skapte Terminator

Reddet FOX fra konkurs

Etter The Terminator hadde Cameron videreutviklet seg som regissør og skaffet seg både den nødvendige filmerfaringen og ikke minst var den nødvendige teknologiske utviklingen til en oppfølger tilgjengelig. Inspirert av militære exoskeletaldrakter i Robert A. Heinleins roman Starship Troopers (1959) filmet han en kjempende Ripley i en mekanisk kroppsrustning mot monsteret i Aliens (1986). Filmen reddet den kriserammede distributøren Twentieth Century Fox og sørget for at Cameron kom i det eksklusive selskap av regissører med final cut. Men det var den teknologiske utviklingen av spesialeffekter i The Abyss (1989) som skulle gjøre Terminator 2 (1991) mulig.

I Willow (1988) hadde Industrial Light & Magic eksperimentert med en ny teknikk kalt morfing og med et nytt dataprogram kalt Photoshop klarte de å gjøre teknikken enda mer raffinert. De tok på seg oppgaven med Camerons umulige spesialeffekter i The Abyss og klarte å lage vanntentakler som opplevdes som naturtro. De toneangivende effektene ble belønnet med Oscar for beste spesialeffekter og skulle sette en presedens for kommende effekter på film. Med teknologi på grensen til det umulige kunne de nå gi liv til den grensesprengende drapsmaskinen T-1000, og naturligvis belønnes med Oscar-statuetter for spesialeffekter.

Billy Idol som skurk

I kontrast til drapsmaskinen i første film var Terminator-rollen endret. Schwarzeneggers karakter T-800 var i stedet for å hindre John Connors fødsel, nå sendt for å beskytte ham. Tematisk beveget man seg fra kald krig og nådeløshet til et nytt budskap om at maskiner også kunne ha et slags hjerte. Terminatoren ble farsfiguren John aldri hadde hatt og filmens endelige budskap var at hvis maskinene kan lære seg verdien av et menneskeliv, så kan også mennesket det.

Den grensesprengende maskinen T-1000 skulle i utgangspunktet spilles av artisten Billy Idol, men da han havnet i en motorsykkelulykke gikk rollen til den tidligere atleten Robert Patrick som kom ferskt fra skurkerollen i Die Hard 2. På samme måte som Cameron hadde gjort Sigourney Weaver til en actionheltinne i Aliens ble Linda Hamilton presentert som den muskuløse og definitive kvinnelig actionstjernen. En vill og truende krigerinne som behersket våpen og nærkamp og det kvinnelige motstykket til den muskuløse Schwarzenegger.  Da filmen med bravur ble presentert for innkjøpere i Cannes i 1990 hadde budsjettet gått over styr. Filmen ble historisk ved at den passerte et rekordhøyt budsjett på $100 millioner, men Carolco gjorde lukrative avtaler og tjent inn kostnadene allerede før filmen hadde startet på kino og hvor den skulle spille inn rekordhøye $500 millioner på verdensbasis.

The Governor

Suksessen kan i stor grad tildeles full kreativ frihet, et stort lønnshonorar og muligheten om å få oppfylt drømmen om den flytende maskinen T-1000. Men da Kassar og Vajna ringte Cameron med nyheten om at de skulle produsere en tredje film var ikke mottakelsen like god. De hadde gjort en generaltabbe og igangsatt et manus med en ekstern forfatter. Dette provoserte naturligvis Cameron som forståelig nok ikke kunne jobbe med noen andre sitt manus basert på et univers han hadde skapt. Dessuten fikk han ikke den fulle friheten slik han hadde fått ved forrige film. Cameron anså dessuten at han hadde fortalt historien han ønsket å fortelle gjennom de to første filmene og anså universet som en lukket bok.

Produsentenes dilemma var at den forestående politikerkarrieren til Schwarzenegger krevde at filmen måtte innspilles raskt. Schwarzenegger var dessuten på høyden av sin karriere og var i ferd med å bli for gammel til rollen. Cameron og Schwarzenegger hadde en overenskomst om at de ikke skulle lage noen Terminator-film uten hverandre, men etter en langvarig oppfordring ga Cameron etter og sa at Schwarzenegger måtte slutte å være så lojal og bare måtte gå og kreve så mye penger han kunne og lage filmen. Det endte med en rekordhøy lønnsjekk på $30 millioner samt 20 % av filmens profitt. Etter Camerons avslag ble regissører som Ang Lee, Ridley Scott, John McTiernan og David Fincher vurdert før valget falt på Janathan Mostow.

Norskættet

Ettersom de fleste robotdesignerne er menn har de aller fleste robotene i virkeligheten kvinnelige trekk. I den første filmen var drapsmaskinen skummel, truende og høyst farlig. I andre film var maskinen atletisk og kunne blende inn. Til den tredje filmen ble den norskættede modellen Kristina Loken valgt som drapsmaskinen T-X. Hun er en enda mer avansert modell og kan omgjøre deler av kroppen til våpen. Årsaken til at det ble valgt en kvinnelig drapsmaskin til denne filmen kan skyldes fraværet av den sterke kvinneskikkelsen Linda Hamilton gjorde i forrige film. Hun hadde personlige problemer med bipolar lidelse og følte dessuten at uten Cameron førte ikke det nye manuset hennes karakter i noen ny retning.

Effektene ble i takt med teknologisk utviklingen enda mer spektakulære og Stan Winston som vant Oscar for beste spesialeffekter for Terminator 2 leverte sin siste jobb før han døde. Filmens utgangspunkt er at T-X sendes tilbake i tid for å starte maskinenes oppvåkning samt sørge for at John Connor dør. Skynet er som en Pandoras Eske som igangsettes for å eliminere et virus, men som blir starten på dommens dag. Til tross for de største åpningstallene i serien er tredjefilmens ettermæle mindre positiv. Filmen er generisk og har en strømlinjeformet narrativ struktur med lettbent humor som ikke passer overens med det allerede etablerte universet til James Cameron. 

John Connor-forbannelsen

Det hviler en forbannelse med filmseriens helterolle John Connor. Etter en langvarig leting etter noen som kunne spille John Connor i Terminator 2 fant castingansvarlig den gatesmarte 12 år gamle Edward Furlong på gata. Edward hadde ingen skuespillererfaring og levde adskilt fra sin mor og hadde aldri møtt sin far, ikke ulikt karakteren i filmen. Rett etter premieren startet en omsorgskamp mellom Edwards mor og hans tante og onkel som han bodde hos. Deretter gikk det nedover med heroinoverdoser og bilkjøring i beruset tilstand.

Rusproblemene førte til at produsentene av Terminator 3 så etter andre skuespillere til rollen som gikk til Nick Stahl etter sterk konkurranse fra Shane West og Jake Gyllenhaal. Dog skulle også hans navn fronte negative overskrifter og hans karriere fortsatte med rett-på-videotitler. Også Thomas Dekker som spilte John i TV-serien The Sarah Connor Chronicles ble arrestert etter å ha kjørt på en syklist i beruset tilstand. Franchisen skulle etter hvert fortsette med Terminator Salvation og forbannelsen skulle også fortsette her. Under innspillingen av Salvation hadde Christian Bale i rollen som John et kraftig utbrudd på settet som ble filmet og lekket ut på nettet, og mange har påpekt hvordan dette i stor grad skadet filmen allerede før markedsføringen startet. Mer om dette i neste kapittel om Terminator-franchisen.