Kinoaktuelle Guillermo del Toro er en av Hollywoods mest særegne regissører. Her er en guide til Oscar-vinnerens ti filmer og hvor du kan strømme dem.

Guillermo del Toro er en auteur som skriver egne manus og som produserer samt regisserer sine egne filmer. Han har skapt seg en karriere gjennom å veksle mellom store spetakler i Hollywood til mindre pasjonsprosjekter. Men først og fremst puster og ånder han for monstre og mystiske vesener og han kjenner filmverdens mørke sjanger som sin egen bukselomme. Et av de store varemerkene hans er monstre og merksnodige vesener, men monstre kommer i alle skikkelser og de mest ondsinnede bærer menneskeham.

Det er alltid en begivenhet når Guillermo del Toro lanserer en ny film og om kort tid er det premiere på hans ellevte film Nightmare Alley (2001). For sin forrige film The Shape of Water (2017) ble han blant annet belønnet med Oscar-statuetten for beste regi og årets beste film. Forventningene til hans neste film har dermed aldri vært høyere enn nå. Nightmare Alley baserer seg på William Lindsay Greshams roman ved samme tittel fra 1946 og som allerede har blitt filmatisert i 1947.

Handlingen er lagt til et omreisende karneval hvor vi følger den ambisiøse underholderen Stanton Carlisle (Bradley Cooper) som med sine manipulerende evner snart befinner seg blant New Yorks velstående elite. Her møter han den mystisk og farlige psykologen Dr. Lilith Ritter (Cate Blanchett). Guillermo del Toro har byttet ut fiktive monstre til mennesker og Oscar-forventninger er nok en gang svært høye, spesielt til produksjonsdesign og Bradley Cooper samt Cate Blanchetts prestasjoner. Mens vi venter på del Toros ellevte film er det på sin plass å se seg opp på hans tidligere beste filmer, her er de rangert fra svakest til best.

10. Mimic (1997)

Guillermos første møte med Hollywood gikk ikke like bra som forventet. Han ønsket å lage Djevelens ryggrad, men fant aldri noen økonomisk støtte til prosjektet.

Brødrene Weinstein elsket hans debutfilm Cronos (1993) og så potensialet i den unge regissøren. Og et tilbud fra de to var for godt til å avslå. Del Toro fikk større økonomisk frihet på Mimic (Mimic: ute av kontroll, 1997) enn han hadde på Cronos, men mistet samtidig sin kreative frihet.

En entomolog skaper muterte insekter for å utrydde kakerlakker som sprer sykdom i New York. De muterte skulle dø ut etter en generasjon, men utvikler seg til større vesener som kan imitere mennesker. Filmen vektlegger gammeldagse effekter fremfor dataskapte og i stil og uttrykk befinner monstrene seg i samme landskap som Alien-franchisen. Dessverre ble ikke filmen like kommersiell som Weinstein-brødrene ønsket seg og den ble ikke like kreativ som del Toro ønsket. Weinstein ønsket en ordinær B-film som publikum kunne forstå. Guillermo ønsket derimot at publikum skulle oppleve filmen, og hans kunstneriske stil førte til en konflikt med produsentene.

Mimic ble lansert et halvår etter den noe tematisk like The Relic (Skrikene i Chicago, 1997) og ble sluppet samme uke som Air Force One. Den ble langt fra noen publikumssuksess, men den lærte regissøren at økonomisk frihet ikke kunne måle seg med kreativ frihet. I nyere tid ble alt råmaterialet til Mimic funnet i Miramax sitt lager. Filmen ble klippet om, noe ble fjernet og dens spilletid ble rundt 12 min lengre. Til tross for at han fikk klippet om filmen til en Director´s cut til videomarkedet fremstår den fortsatt som den svakeste i hans filmografi. Filmen kan strømmes på Viaplay og SF anytime.

9. Blade II (2002)

Guillermo har skapt seg en karriere ved å veksle mellom mindre pasjonsprosjekter og store Hollywood-spetakler.

Blade II (2002) var hans fjerde film etter to pasjonsprosjekter og en mislyktes Hollywood-debut. Wesley Snipes´ vampyrjegerfilm Blade (1998) var den første filmen utgitt på lisens fra Marvel et helt tiår før tegneserieheltene fikk sitt store gjennombrudd med Iron Man (2008). Med bred erfaring, inkludert en vampyrfilm, var del Toro et perfekt valg til å regissere oppfølgeren Blade II.

Blade er halvt menneske og halvt vampyr. Han er besatt av å bryte forbannelsen han har båret fra fødselen av om å redde menneskeheten fra vampyrenes blodtørstige Armageddon. Denne gangen må Blade samarbeide med en gjeng vampyrer for å kunne beseire en ny type supervampyr som truer med å utrydde dem alle.

Selv om han hadde dårlig erfaring fra sin første Hollywood-film, gikk han inn i dette prosjektet med ny innfallsvinkel. I stedet for å blendes av illusjonen med å jobbe med et stort Hollywood-budsjett anså han heller prosjektet som en måte å ha det gøy på, leke med kule leketøy og bli en bedre regissør. Manuset var ikke spesielt godt, selv om det prøvde å strekke vampyrmytologiens grenser. Det er en blanding av praktiske effekter og dataskapte, der de førstnevnte er interessante mens de andre er lettglemt. Blade-franchisen fikk nok et kapittel med Blade: Trinity (2004), men Wesley Snipes´ holdning på settet sørget for at det ble siste film. Blade II kan sees på Blockbuster, Viaplay og Amazon Prime.

8. Crimson Peak (2015)

Etter Pacific Rim (2013) skulle produksjonsselskapet Legendary Pictures også støtte hans neste prosjekt. Resultatet var en isende og overnaturlig grøsser om et hjemsøkt hus.

Etter at den unge forfatterinnen Edith Cushing (Mia Wasikowska) har giftet seg oppdager hun at hennes sjarmerende ektemann Thomas (Tom Hiddleston) ikke er den han utgir seg for å være. Edith har ambisjoner om å bli den nye Mary Shelley, men havner selv i en gotisk og romantisk historie.

Crimson Peak (2015) var nok et hjertebarn og en overnaturlig grøsser om et hjemsøkt hus. Men som i Djevelens ryggrad (2001) er det ikke nødvendigvis gjenferdet som er farligst. Der Djevelens ryggrad var en minimalistisk perle er Crimson Peak svært påkostet med maksimalisme i overdådig og detaljert arkitektur og kostymer. Det herskapelige huset, som på mange måter er filmens hovedkarakter, tok over et år å designe og bygge.

Crimson Peak er en voldelig film som Stephen King omtaler som ”Fucking Terrifying”. Ikke siden han så The Evil Dead (1981) for første gang har han blitt like bergtatt av en skrekkfilm. Med en forkjærlighet for den gotiske romansen og skrekkfilm har del Toro laget en romantisk historie med et gjenferd, eller en spøkelseshistorie med en romantisk historie. Det er en visuelt imponerende film, men den klarer dessverre ikke å bidra så mye til en allerede godt utforsket sjanger. Dermed klarte filmen heller ikke å bli noe mer enn en moderat suksess. Den kan strømmes på SF anytime, Blockbuster og Viaplay.

7. Pacific Rim (2013)

Grunnet noen Hobbiter skulle det ta fem år mellom Hellboy II (2008) og hans neste film Pacific Rim (2013).

Etter å ha jobbet tre utmattende år med forhåndsarbeidet til Hobbiten trakk han seg fra filmen da det hos filmselskapet fortsatt var stor usikkerhet om dets fremtid. I stedet ga han seg i kast med monster mot roboter-prosjektet Pacific Rim. Inspirasjonen var hentet i Kaiju-eiga, den japanske betegnelsen på gigantiske monsterfilmer, og her skulle såkalte kaiju-monstre fungere som en metafor på menneskeskapt klimakrise. Gigantiske monstre kommer gjennom en rift i jordskorpen og starter en krig som menneskene kun kan bekjempe med massive kjemperoboter.

Årene i forkant hadde Cloverfield (2008), Super 8 (2011) og Godzilla (2014) økt interessen for gigantiske monstre. Som en raffinert utgave av Michael Bays megalomanske Transformers-filmer var Pacific Rim en audiovisuell maktdemonstrasjon av høyoktans action og en popkornfest med påkostede og heftige effekter. Pacific Rim skilte seg fra den helamerikanske, men noe tematisk like Real Steel (2011) og spilte på en global trussel med røtter i japansk mytologi.

Guillermo del Toro skrev et oppfølgermanus med tittel Maelstrom, men de skuffende kinotallene i USA førte til at Warner valgte å trekke seg ut fra en mulig oppfølger. Etter en svært suksessfull lansering i Østen, overtok studioet Universal franchisen og valgte likevel å lage oppfølgeren Pacific Rim: Uprising (2018), men hvor et nytt manus ble skrevet og regissør byttet til Steven S. DeKnight. Den kan strømmes på SF anytime, Blockbuster, Amazon Prime og Viaplay.

6. Hellboy II: The Golden Army(2008)

Han hadde brukt mange år på å få regissere den første superheltfilm basert på hans store favoritt blant tegneseriekarakterene.

Dette var i en tid før superheltfilmer hadde slått an og den første filmen spilte inn rundt 100 millioner dollar mot produksjonskostnader på 60 millioner. Det massive videosalget av Hellboy (2004) skulle derimot overgå inntektene til kinolanseringen og dermed var studioet Columbia naturligvis interessert i å gjøre en oppfølger.

Menneskeheten er truet når en nådeløs prins vekker til live en dødbringende armé av monstere og erklærer krig mot menneskenes verden. Nå er det opp til Hellboy og hans team med paranomale vesener å hamle opp med mørkets krefter i den endelige kampen mellom det gode og det onde!

Mens den første filmen etablerer karakterene, spisser oppfølgeren Hellboy II: The Golden Army (2008) universet ytterligere. Det er likheter til det parallelle magiske universet i Pans labyrint, men den føyer seg også godt inn i selskap til franchiser som Ghostbusters, Men in Black og Harry Potter-universet. Det er fabelvesener som lever side om side med menneskeheten og det er kamp om å styre den mekaniske verden. Filmene var prakteksempler på hvordan han kunne lage filmmagi og hadde et stort og variert utvalg med særegne og fantastiske vesener. Og aller viktigst, de var laget med praktiske effekter fremfor datateknologi. De store publikumsmassene valgte dessverre å utebli og han fikk aldri laget den avsluttende filmen i trilogien. Neil Marshall prøvde å gjenoppstarte universet med David Harbour fra Stranger Things i hovedrollen, men Hellboy (2019) kom og gikk uten stor fanfare. Den kan strømmes på SF anytime, Blockbuster og Viaplay.

5. Hellboy (2004)

Det er ingen hemmelighet at Guillermo del Toro mente at Mike Mignola var den fremste tegneserieskaperen og allerede med Blade II i 2002 ble Mignola hyret som concept kunstner.

For førstefilmen Hellboy (2004) samarbeidet de og laget en film som kunne fungere uavhengig av tegneserien, men i takt med det eksisterende visuelle universet. Historien var skrevet av del Toro og Peter Briggs og var delvis basert på Mignolas «Hellboy: Seed of Destruction». Da de kom til andrefilm hadde de innsett at karakteren var såpass endret fra tegneserien at det ikke lot seg gjøre å basere oppfølgeren på noen av de eksisterende tegneseriene.

Under andre verdenskrig forsøker nazister å bringe eldgamle kaosguder gjennom en portal, men det eneste som slipper gjennom er demonen Hellboy. Han blir en sentral skikkelse for FBIs byrå for paranormal forskning og sammen med amfibiemannen Abe Sapiens og pyrotekniske Liz skal han løse saker som vanlig dødelige ikke får til.

Hellboy var hans andre film basert på et tegneserieunivers. Han hadde jobbet med å få laget filmen allerede i 1998, men ingen studioer støttet hans ønsker. Den var laget med en lys og humoristisk tone, full av mekaniske innretninger og merksnodige våpen. En monsterjeger med barnslig holdning. Dette var Del Toros hyllest av Mike Magnolias tegneserie og HP Lovecrafts verden med demoner, monstre og vesner som han elsker. Selv om mange av filmkritikerne i større grad belønnet andrefilmen med mer positive ord er det noe spesielt med førstefilmen. Guillermo del Toro selv utropte den første Hellboy til å være en av de fem blant sine egne filmer som han er mest fornøyd med. Den kan strømmes på SF anytime, Blockbuster, Amazon Prime og Viaplay.

4. Cronos (1993)

På begynnelsen av 1990-tallet kom en ny generasjon filmskapere som laget film på spansk. Fellesnevneren var at de hadde utforsket 8mm-kamera i ung alder og hadde store ambisjoner om å lage film.

Det var oppsiktsvekkende filmer med en annerledes form og språk. En av de som utmerke seg var meksikanerne Guillermo del Toro. Etter kortfilmer om monstre og en tur innom universitetet skulle del Toro gå i lære hos spesialeffektskaperen Dick Smith, best kjent for effektene i Eksorsisten (1973), for deretter starte opp sitt eget spesialeffektfirma i Mexico.

Med opparbeidet kunstnerisk og økonomisk kapital var han klar for å lage spillefilmdebut Cronos (1993). Her kommer den eldre antikvitetsforhandleren Jesus Gris over et eldgammelt eggformet objekt formet som en skarabe. Den ble skapt av en alkymist for å gi sin eier evig liv, men innehar avhengighetsskapende krefter. Da antikvitetsforhandleren blir stukket av noe mekanisk og insektaktig i egget begynner han gradvis å føle seg mer ungdommelig. Samtidig dukker en mystisk amerikaner ved navn Angel (Ron Perlman) opp.

Der et begrenset budsjett ville bremset andre tok Guillermo del Toro i bruk sine ferdigheter med spesialeffekter og en glødende kjærlighet til filmmediet. Dette er filmen hvor hans visuelle stil og særegne blanding av fantasy og eventyr startet. Det intrikate og vakre mekaniske egget er den spede starten på en utrolig detaljrikdom som vokser for hver film og som blir en slags rød tråd som følger ham gjennom karrieren. I filmen spiller dessuten jenta Aurora en stor rolle og kjennetegn som insekter og barns synsvinkel skulle stadig komme igjen i senere filmer. I ettertid har regissøren selv funnet svakhetstegn ved sin særegne og annerledes film med vampyrtematikk, men den sørget etter suksess i hjemlandet til at han fikk reise til Hollywood. Cronos kan dessverre ikke strømmes for øyeblikket, men er tilgjengelig som britisk DVD og Blu-ray utgaver.

3. Djevelens ryggrad (2001)

De spanske produsentbrødrene Augustin og Pedro Almodóvar hadde hørt om hans dyrekjøpte erfaring med brødrene Weinstein i Hollywood på Mimic og ønsket å støtte hans kreativitet med full frihet igjen.

Etter den dyrekjøpte erfaringen med å prøve å lage en personlig film i et filmstudio hadde del Toro lært. Med andrefilmen hadde han mistet den kreative kontrollen og med sin tredjefilm gjenvinner han full kontroll over materialet.

Pasjonsprosjekt Djevelens ryggrad (El Espinosa del diablo, 2001) begynner med foreldreløse Carlos som ankommer et barnehjem midt i ødemarken. Gradvis avdekkes hemmeligheter rundt den forsvunne gutten Santi og det mystiske fenomenet «den som hvisker». I tillegg sies det at det binner seg en skjult gullskatt i barnehjemmet. Historien er satt til et bakteppe med den blodige spanske borgerkrigen i året 1939, men hvor det skal vise seg at levende oftest er farligere enn de døde.

Krigstematikken med døende barn ble helt feil da Djevelens ryggrad ble vist på Toronto Film Festival dagen før 11. september 2001, men dens renommé skulle raskt spre seg. Sammen med japanske Ringu (1998), Den sjette sansen (1999) og Alejandro Amenábars The Others (2001) utmerket Djevelens ryggrad seg som en av de beste spøkelsesfilmene i bølgen som kom i overgangen til det nye millenniet. Den var grøssende, annerledes og dyster. Med sine likheter i tema og stemning anså del Toro i ettertid Djevelens ryggrad og Pans labyrint (2006) som søsterfilmer og hvor den første var hans første virkelige triumf. del Toro hadde nå blitt synonymt med det mørke og uhyggelige og han hadde for alvor blitt et velkjent navn i Hollywood. Djevelens ryggrad kan dessverre ikke strømmes for øyeblikket, men er tilgjengelig som britisk DVD og Blu-ray utgaver.

2. The Shape of Water (2017)

Hans forkjærlighet til monstre, mennesket som antagonist, spesialeffekter og lek med fabler har som en rød tråd gjennom hele hans filmografi banet vei til The Shape of Water og den høythengende Oscar-prisen for beste film og beste regi.

Amfibiemannen i The Shape of Water bærer tydelige likheter til monsteret i er utvilsomt en slags hyllest til Universals klassiker Creature from the Black Lagoon (1954). Paradoksalt nok avslo Guillermo del Toro tretten år tidligere å revitalisere studioet Universals klassiske monsterfilmer fra 1920- til og med 1950-tallet.

Bakteppe er den kalde krigen og våpenkappløpet mellom stormaktene Denne gangen handler det om våpenkappløpet mellom stormakter under den kalde krigen og jakten på mulige paranormale våpen. Elisa jobber i et topphemmelig laboratorium drevet av en hemmelig statlig organisasjon. En dag ankommer en mystisk last med et vesen i en sarkofag som fører til at Elisa igangsetter en svært vågal plan.

Nok en gang har del Toro laget en visuell fest med 1960-talls koloritt og nostalgi. Effektene spenner mellom det praktiske og digitale i en sjangerhybrid av sci-fi og drama. Denne gangen utvider han horisonten og på sitt særegne vis har han laget en sjangerhybrid som spenner fra sci-fi og eventyret til melodramaet og romansen. Med herlig 1960-talls nostalgi har han gitt oss et utypisk drama om et monster og en bemerkelsesverdig heltinne. The Shape of Water er nok først og fremst et hjertebarn hvor han leker med det stilistiske, tidskoloritt samt innovative praktiske og digitale effekter. Det er ingen grøsser, men en slags sjangerhybrid av monsterfilm, sci-fi og melodramatisk romanse. Volden er tonet ned samtidig som romansen har fått et større rom. Kan sees på Disney+, SF anytime, Blockbuster og Viaplay.

1. Pans labyrint (2006)

Borgerkrig med ung gutt i Djevelens ryggrad erstattes av jente etter fascismens triumf i Pans labyrint (2006).

Etter Mimic, Blade II og Hellboy i Hollywood måtte han tilbake til røttene for å få sitt virkelig store og anerkjennende gjennombrudd. del Toro hadde hatt filmen i tankene siden 1993 og med Pans labyrint vender han tilbake til Spania i 1944 og de tidlige dagene av Francos diktatur. Det er på en måte en slags oppfølger til Djevelens Ryggrad satt til en brutal periode mot slutten av andre verdenskrig.

Ofelias mor har blitt gravid med en sadistisk kaptein som kjemper mot opprørske geriljasoldater. I sin virkelighetsflukt får Ofelia beskjed om at hun er en prinsesse i sin fantasiverden, og at hun må utføre tre oppgaver. Nok en gang er det en historie full av monstre og vesener, men det virkelige monsteret lever i det virkelige universet. Det er en fabel om en ung jentes overgangsrituale, ikke ulikt Alice i eventyrland og Trollmannen fra Oz, og hvor hun ved magi plutselig befinner seg midt i et eventyr.

I sterk kontrast til eventyrtemaet og den unge protagonisten er det en voldelig og vanskelig tid hvor fascistene skaper angst og frykt i Spania. Pans labyrint er en film som på mesterlig vis veksler mellom små vakre scener med fantasifulle karakterer og ubehagelige, realistiske og voldelige scener. Disse vakre tablåene, de fantasifulle karakterene og den ubehagelige volden skulle belønnes med 25 minutter stående ovasjon i Cannes og tre Oscar-statuetter for kinematografi, art direction og sminke. Dette eventyret for voksne kan sees på Filmoteket og Blockbuster.