«Si ingenting»: Intimt portrett av en norsk gangsterrapper
4Total vurdering

Denne vellagde dokumentaren sier mye om personen så vel som artisten Kamelen, selv om den nok kunne ha konfrontert visse sider ved den bergenske gangsterrapperen enda tydeligere.

Den norske rapperen Kamelen har hatt betydelig suksess de siste årene, fra han slapp singelen som denne ferske dokumentaren om ham er oppkalt etter. «Om snuten spør, si ingenting», heter det i låta, noe som vitner om en artist som ikke alltid befinner seg på den lydige siden av loven. En ekte gangsterrapper, om man vil.

Hvor fett det egentlig er å være kriminell samtidig som man prøver å bygge en karriere som rapper kan imidlertid diskuteres – og det gjør heldigvis dokumentaren Si ingenting.

Gangster og rapper

Den framstår ikke som en film laget på oppdrag fra et plateselskap for å ytterligere promotere Kamelen, men som et genuint forsøk på å komme tettere på Marcus Kabelo Møll Mosele, som han egentlig heter.

Regissør Rolv Lyssand Bjørø har fått imponerende nær tilgang til sin hovedkarakter i så måte, og fulgt ham i til sammen tre begivenhetsrike år.

Det er ingen hemmelighet at Kamelen har en kriminell fortid – og, i hvert fall i deler av filmen, nåtid. Tidlig i Si ingenting ser vi hovedpersonen på innsiden av murene, fram til en frikjennelse på et sentralt punkt gir ham friheten tilbake. Manager Leo Ajkic, som fungerer som en slags fornuftens stemme i dokumentaren, prøver iherdig å få den unge artisten til å unngå flere impulsive og gale valg som vil sende ham tilbake i fengsel. Men gangsterlivet er ikke lett å legge bak seg, og i det som muligens er rekonstruksjoner viser filmen Kamelen håndtere og tilsynelatende også handle med åpenbart ulovlige våpen.

Etter hvert får vi møte artistens mor, mens hun er i behandling for en kreftdiagnose. Kjernen i historien er imidlertid Marcus’ forhold til faren, som dro tilbake til Botswana da sønnen var to år gammel. I løpet av filmen gjenopprettes kontakten mellom far og sønn, og Marcus reiser sågar til det afrikanske landet for å konfrontere ham med dette sviket.

Observerende tilnærming

Dette er en «flue på veggen»-dokumentar, fri for direkte intervjuer. En del temaer diskuteres isteden i samtaler mellom Kamelen, Ajkic og andre i kretsen rundt artisten, deriblant hans rolle som forbilde og samtidig kriminell. Filmen kunne imidlertid ha gått noe dypere inn i hvordan nettopp en kriminell livsstil gjerne er del av imagebygging og appell i gangsterrap generelt og formodentlig for Kamelen spesielt – uten at jeg av den grunn etterlyser en annen tilnærming enn den forbilledlig konsekvente observerende formen.

Og filmen skal så avgjort berømmes for at den tar opp de sentrale temaene gjennom hovedpersonens (indre så vel som ytre) reise og utvikling, framfor gjennom ord.

Si ingenting er en sterk og vellaget portrettdokumentar, som evner å komme under fasaden til sin både interessante og karismatiske hovedperson – og med det får tittelen en kledelig ironi. Men kanskje kunne filmen også ha tjent på å konfrontere visse sider av selve fasaden enda tydeligere. For er det helt utenkelig at denne åpenheten om kriminelle forhold, hvor fortidige de enn måtte være, kan styrke imaget til Kamelen som gangsterrapper?

Delta i diskusjonen