Henrik M. Dahlsbakkens Munch har fått til dels panegyriske anmeldelser fra norske kritikere. Det er en god film, men den har sine svakheter.

Til nå er det den britiske filmskaperen Peter Watkins’ Edvard Munch (1974) som har blitt stående som den store filmen om maleren.

Nå, nesten femti år seinere, har Henrik M. Dahlsbakken igjen satt søkelyset på kunstneren som har satt sitt stempel på kunsthistorien. Munch etterlot seg en enorm produksjon på 30.000 verk.

Edvard Munch var usedvanlig produktiv kunstmaler og Henrik M. Dahlsbakken er på sin side utvilsomt Norges mest produktive filmskaper med dilmer som dekker snart alle sjangre. Dahlsbakken har valgt å konsentrer seg som fire viktige perioder i Edvard Munchs liv. Fire manusforfattere har skrevet om hver sin periode og fire ulike skuespillere har rollen som Munch.

Ikke minst treffer filmen tiden med åpningen av det ny Munch-museet i Oslo. Utstillingen «Edvard Munch. A poem of Life, Love and Death» på Musée d’Orsay i Paris ble avslutt sist helg. Den ble sett av Over 720.000 mennesker i løpet av tre måneder. Det er det største besøkstallet den norske kunstneren har hatt utenfor Norge noensinne og forteller hvilken status han har internasjonalt.

Dahlsbakken skildrer maleren i en alder av 21, 29, 45 og 80 – i fire viktige perioder av hans liv.  Alfred Ekker Strande, Mattis Herman Nyquist, Ola G. Furuseth og Anne Krigsvoll gjør hver sin tolkning av Edvard Munch i ulike deler av hans liv.

Krever kunnskap

De fleste mennesker formes og påvirkes sterkt  av oppveksten. Denne formative perioden er er bare indirekte nevnt i filmen. Moren døde av tuberkolose da Edvard var fem år. Faren var militærlege og Munch beskriver ham som sykelig pietistisk og skrev om ham: «Min far var temperamentsmessig nervøs og tvangsmessig religiøs – til punktet av psykoneurose. Fra ham arvet jeg frøene til galskap. Englene med frykt, sorg og død sto ved min side siden den dagen jeg ble født.»

Dahlsbakkens film starter i 1885 hvor den 21-årige Edvard Munch nettopp har kommet tilbake fra Paris og tilbringer sommeren med familien i Åsgårdstrand. Her treffer han den eldre og gifte Milly Thaulow (Thea Lambrechts Vaulen) som ble hans første kjærlighet.

Munch presenterer ikke i en lineær tidslinje. I stedet tas seerne til fire forskjellige byer – Oslo (Ekely) på sin eldre dager i det tyskokkuperte Norge, København hvor han får sammenbrudd og innlegges, Åsgårdstrand som ung og Berlin hvor han malte noen av sine viktigste verk.

Handlingen flyter mellom disse stedene. Mansusforfatterne og Dahlsbakken gjør en del kunstnerikse grep som gjør at man forventer at seeren har gode kunskaper om Munch, for andre kan det nok fort virke forvirrende.

Ved å gå inn i fire perioder av hans liv vil filmskaperen gi oss et bilde av avgjørende øyeblikk i kunstnerens liv. Vi møter han først som ung mann som både plages og lider etter søsteren død. Trikset med å ha fire forskjellige individer – som ikke ligner hverandre – som spiller Munch på forskjellige tider av livet hans, gjenspeiler måten Todd Haynes nærmet seg Bob Dylan i I’m Not There (2007).

Grepet med å flette de forskjellige tidepokene gjennom film fungerer, men noen av grepene virker meningsløse. Den kanskje viktigte perioden i Munchs liv var tiden i Berlin på 1890-tallet hvor tre av hans mest kjente verk ble til:«Skrik», «Vampyr» og «Madonna». Av uforståelige grunner har flyttet denne perioden til dagens Berlin, uten det tilfører ikke filmen noe.

Like vanskelig er det å kjøpe er det uforklarelige grepet med å gjøre August Strindberg til kvinne, spilt av Lisa Carlehed, uten at det tilfører filmen noe.

Det samme gjelder den åttiårige Munch som spilles av sekstifemårige Anne Krigsvoll. Det er vanskelig å forstå også dette grepet – særlig med tanke på at maskøren har gitt Krigsvoll et utseende som får Munch til å se ut som en heks i dress. Det finnes nok av eldre mannlige skuespillere som hadde gitt mer troverdighet til rollen.

Dahlsbakkens Munch gir oss et fragmentert innblikk i livet til Norges største maler, men filmskaperen har vært litt for inspirert av malerens til tider kaotiske utsvevende liv og forvirrende psyke i sin fremstilling.