Cristian Mungiu er blant de fremste innen europeisk film. Med sine tre Cannes-presentasjoner 4 måneder, 3 uker og 2 dager vant han Gullpalmen i 2007, og med Beyond the Hills i 2012 og Den store prøven i 2016 forsterket han sitt talent med priser for både manus og regi.

Venner av Tromsø-festivalen vil kjenne hans filmkunst gjennom denne og andre av hans filmer.

Hans nye film R.M.N. er en lignelse over europeisk politikk og arbeidsliv. Mungiu serverer et tverrsnitt av livet i en rumensk landsby, og derigjennom presenteres en treffende analyse av Europa i dag.

Handlingen er i korthet følgende: Gjestearbeideren Matthias jobber på et slakteri i Tyskland. Der hundses og trakasseres han og kalles for lat sigøyner, noe som utløser raseri og oppbrudd fra bedriften. Han har kone og sønn hjemme i landsbyen, som for første gang har mottatt tre fremmedarbeidere fra Asia til byens bakeri, fordi ungdommen reiser til nordligere land i Europa, som betaler bedre lønninger. Det faller ikke godt ut for landsbybefolkningen, og fremmedfrykten får næring. «Vi klarte å bli kvitt sigøynerne» lyder omkvedet, «men hva venter oss nå?»

Latente konflikter

R.M.N er et mettet, innfløkt og perfekt orkestrert drama der Mungiu serverer detaljerte tverrsnitt av livet i en rumensk landsby i de transilvanske fjellene. Latente konflikter mellom ungarere og rumenere ulmer. En dag opplever Mathias’ sønn en skremmende hendelse på vei til skolen, noe som medfører at han ikke lenger tør å gå dit. Faren tvinger og moren hjelper, men sønnen murer seg inne. Senere viser det seg at det var et selvmord han så, en grufull hendelse som aksentueres av at bestefaren mot slutten velger samme vei.

Tittelen henspilller på MR-skanningen, apparatet som tar bilder av kroppens indre organer. Her brukes det som en metafor for analysen av det rumensk samfunnet, midt mellom øst og vest, mellom de indre og de ytre faktorene, mellom rikdom og fattigdom, arbeid og arbeidsløshet, nasjonal selvbevissthet og skepsis.

Men i de psykososiale og politiske bildene skaper Mungiu en vakker film, mesterlig fotografert og med utsøkt scenografi, musikk og skuespillere. Filmen åpnet den rumenske film-helgen på Cinemateket sist helg, med regissøren tilstede, et godt samarbeid mellom dem, distributøren Another World Cinema, den rumenske ambassaden og det rumenske kulturinstituttet i Stockholm.

Det er ingen tvil om at den rumenske filmbølgen fremdeles lever og blomster!