Det kan være befriende å se franske filmer og dette er en liten sjarmbombe, selv med dramatiske innslag og en delvis forutsigbar handling.
Det er ganske kreativt å oversette «Une belle course» (noe slikt som «En fin tur») til «Paris i mitt hjerte», selv om det riktignok er i Paris denne filmen utspiller seg i sin helhet.
Drosjeturer er flittig brukt i tidligere franske actionkomedier i en serie på fem, skrevet av selveste Luc Besson, hvor handlingen er lagt til Marseille og en biltur kan være velegnet som ramme for en filmfortelling (stedets, tidens og handlingens enhet). Det mest ekstreme tilfellet er nok en forkjølet Tom Hardy i «Locke» der hele handlingen foregår med han alene i en nattlig kjøretur med telefonen som verktøy.
Filmen finner sted i form av en drosjetur med en lettere frustrert og irritert taxisjåfør som får en 92-årig madame som passasjer. Hun skal forlate sitt hjem i Paris for å ta inn på et gamlehjem i den andre enden av byen. På vei dit vil hun gjerne innom steder som har betydd noe i hennes liv. Hun har god tid. Han trenger pengene og taksameteret går.
Tilbakeblikk
Regissøren Christian Carion er nok mest kjent for thrilleren My Son/Abducted (2021), remake av hans egen Mon garcon, med James McAvoy og Claire Foy og En dag uten krig (2005), der soldatene krøp opp av skyttergravene og sang julesanger med hverandre i 1914. Hans debut var The Girl from Paris (2001).
Det oppstår et fortrolig forhold mellom den aldrende damen og drosjesjåføren underveis og hun beretter om sentrale hendelser i tilbakeblikk, fra den første romansen med en amerikansk soldat under krigen til et destruktivt ekteskap med en voldelig mann og stefar som setter en kvinnes rettigheter på 1950-tallet på harde prøver. Noe som skapte et stort engasjement og tapt tid som resultat.
Filmen benytter seg heldigvis bare i liten grad av kjente parisiske landemerker, innledningsvis og avslutningsvis når sjåføren ser Paris igjen med nye øyne og omtrent midtveis ved Triumfbuen når kontakten dem imellom virkelig er etablert.
Sjåføren åpner seg etter hvert også opp og de får sansen for hverandre i økende grad til turen avsluttes etter at hele dagen har gått med. Ikke helt overraskende med en slags lykkelig slutt.