Greta Gerwig blir jurypresident i Cannes

Etter et år der hun slo alle rekorder med filmen Barbie, skal den amerikanske regissøren, manusforfatteren og skuespillerinnen Greta Gerwig lede juryen til den 77. filmfestivalen i Cannes, som finner sted 14. – 25. mai 2024.

– Jeg elsker filmer – jeg elsker å lage dem, jeg elsker å gå til dem, jeg elsker å snakke om dem. Som cinefil har Cannes alltid vært toppen av hva det universelle språket i filmer kan være. Å være på sårbarhetens sted, i en mørk kino fylt med fremmede, å se en splitter ny film er favorittstedet mitt å være. Jeg er lamslått og begeistret og ydmyk over å være presidenten for juryen for filmfestivalen i Cannes. Jeg gleder meg til å se hvilke reiser som er i vente for oss alle!, sier hun i en pressemeding fra festivalen.

Greta Gerwig har maktetå kombinere det som tidligere ble dømt til å være uforenlig: levere arthouse-blockbusters, redusere gapet mellom kunst og industri, utforske samtidsfeministiske problemstillinger med dyktighet så vel som dybde, og erklærer sin krevende kunstneriske ambisjon fra en økonomisk modell som hun omfavner for å utnytte bedre.
Enten hun handler, skriver eller regisserer, har hennes kunstneriske bestrebelser tilbakevendende ledemotiver, som familieomveltning, ungdomsritualer, frykt for tap av sosial status eller fremveksten av kunstnerisk kall via karakterer som er frie, noen ganger skjøre og marginale, men også voldsom.

Greta Gerwig startet som skuespillerinne og forvandlet seg til en manusforfatter som jobbet med en rekke prosjekter. Hun skrev sammen Hannah Takes the Stairs (2007) og Nights and Weekends (2008) som hun også var med på å regissere, deretter Frances Ha (2012), Mistress America (2015) og selvfølgelig Barbie med Noah Baumbach, hennes medskyldige i kunsten.

Hennes aller første soloverk, Lady Bird (2017) – et slående, ømt og melankolsk portrett av ungdomstidens plager – ble nominert til 5 Oscar-priser, inkludert beste regissør.
For sin andre film tok Greta Gerwig ambisiøst tak i den amerikanske litteraturklassikeren fra 1868 av Louisa May Alcott, Little Women, igjen med den hensikt å ta et nytt blikk på alle historiens kvinnelige hovedpersoner, for bedre å undersøke deres frigjøring i en verden dominert av menn.

Hennes siste spillefilm, Barbie, pløyer den samme furen på enda mer spektakulær måte, ved å møte det ambivalente idolet av små jenter, et symbol på kvinnen-som-objektet, men også av kvinnefrigjort. I denne voldsomme satiren om den menneskelige tilstanden, negler Greta Gerwig hverdagssexisme og stereotypier med gledelig hensikt. Barbie er et internasjonalt kulturfenomen, og er årets største suksess og har gjort Greta Gerwig til den mest bankable kvinnelige filmregissøren i historien.

Hun er den første amerikanske kvinnelige som blir jurypresident i Cannes, Greta Gerwig er også  den yngste personen som har påtatt seg oppgaven siden Sofia Loren ble det bare 31 år gammel i 1966, og den andre kvinnelige regissøren siden Jane Campion i 2014; og den andre amerikanske kvinnen etter Olivia de Havilands som var denførste kvinnelige jurypresidenten i 1965.