– Man når et punkt hvor humoren kommer i veien for følelsene, hvor ærligheten er det viktigste, sier regissør Éric Besnard om den kinoaktuelle franske feelgood-filmen Et enkelt liv.

(PARIS) Den franske filmen Et enkelt liv handler om to i utgangspunktet svært umake menn – Pierre, som lever et enkelt og tilbaketrukket liv i naturskjønne omgivelser, og den høyst urbane tech-gründeren Vincent, spilt av henholdsvis Grégory Gadebois og Lambert Wilson. Etter at de møtes da Vincent får et motorhavari, lærer de to mennene gradvis og noe motvillig hverandre å kjenne, i et hjertevarmende og humoristisk drama hvor ikke alt nødvendigvis er som det først framstår.

Filmen går på norske kinoer nå, og er regissert av Éric Besnard, som tidligere blant annet har laget Délicieux fra 2021. Når Cinema møter Besnard i Paris, forteller han at ønsket om å skrive en fortelling som dette dukket opp under pandemien. Nærmere bestemt på grunn av en opplevelse da han gikk for å handle mat, mens folk i liten grad bevegde seg ut av boligene sine.

– En dame kom gående mot meg på fortauet, men så gikk hun over på den andre siden av gata – og virket redd for meg, uten å vite hvem jeg var. Jeg vil ikke leve i en verden hvor folk er redd for hverandre. Derfor bestemte jeg meg for å skrive en historie om to forskjellige karakterer som er mer komplekse enn de først synes å være, forteller Besnard til Cinema.

– En av dem prøver å være effektiv og anerkjent i tiden vi lever i, mens den andre er en som ikke ønsker å delta i det spillet, og sitter ved en elv og mediterer. Jeg tror vi alle har begge disse typene i oss.

– Naturen spiller også en viktig rolle i filmen?

– Alle mine filmer har natur i seg. Men det var også på grunn av ønsket om å være i naturen under pandemien. På denne tiden var jeg i Paris, og det var umulig å komme seg ut.

– Selv om handlingen spiller på motsetningen mellom å leve et urbant liv og en tilværelse nærmere naturen, skildres det ikke nødvendigvis så enkelt som at det ene er dårlig og det andre er bra?

– Begge karakterene lyver for seg selv, og befinner seg i hver sin boble. Og det er først når de innrømmer sine svakheter at de begynner å finne løsningene på problemene sine. Problemet er ikke om de befinner seg i byen eller på landet, svarer Besnard.

– Når man innrømmer svakhetene sine, kan de bli styrker. I filmen kan de to hjelpe hverandre med å gjøre svakhetene til styrker, så fremt de åpner seg og stoler på hverandre. Filmen handler om at du også kan lære noe om deg selv om du åpner døra for et annet menneske.

Ville holde det enkelt

Besnard har skrevet en rekke manuskripter, også for filmer han ikke har regissert selv.

– Noen av manusene jeg skriver er veldig komplekse, med mange karakterer, mye action, mange vendinger og så videre. Denne gangen ønsket jeg å holde det enkelt. Det eneste virkelig komplekse skulle være psykologien, i tråd med at vi alle er komplekse. Ideen i seg selv skulle være enkel, men underveis skal man oppdage at begge disse karakterene er komplekse, sier han.

Besnard forteller at han skrev rollen som Pierre for Grégory Gadebois, som også spilte i Délicieux. Å finne den rette skuespilleren til å spille Vincent, kom på sin side ikke like umiddelbart.

– Jeg skrev om karakteren i manuset noen ganger, fordi jeg ikke helt fant fram til personen jeg ville ha. Så fikk jeg ideen om denne europeiske Elon Musk-type karakteren, og ville at han skulle være veldig «chic», veldig elegant. Og den mest elegante franske skuespilleren er Lambert Wilson, så da var det nokså enkelt å se hvem jeg skulle tilby rollen.

De to skuespillerne kjente ikke hverandre fra før, og regissøren påpeker at de er svært ulike, både som skuespillere og privat.

– Det er vanskelig å komme på mer ulike skuespillere enn disse to. Wilson var svært begeistret for å skulle spille mot Grégory. Derfor begynte han på et vis å forføre ham, akkurat som rollefiguren hans skal gjøre med Grégorys karakter. Det syntes jeg jo at var fantastisk, og min jobb ble å fange det i filmen.

Humor og følelser

– Filmen inneholder en del humor. Hvordan arbeider du med å balansere humoren opp mot dramaet og de mer emosjonelle sidene av fortellingen?

– Man skriver inn mer humor i manuset enn det som blir med i den endelige filmen. Man når et punkt hvor humoren kommer i veien for følelsene, hvor ærligheten er det viktigste. Humoren kan være en slags krykker, som man ikke lenger behøver. Det er følelsene man egentlig vil få fram, svarer den franske filmskaperen.

– Det er gjerne en fordel med en del humor i manuset for å få filmen laget, men så prøver man å klare seg uten. Samtidig er jo heller ikke livet bare drama eller bare komisk. Og så er det en fordel at skuespillerne har lest manuset med komedieinnslagene, for det gjør også at de vet at de kan spille det ut med et smil. Dette er en feelgood-film, og det viktigste er ikke om man ler eller ikke, men at man føler seg litt lykkeligere når man går ut av salen, legger han til.

Et par av filmene Besnard har vært manusforfatter på har fått sine «remakes», deriblant Transportøren fra 2004 som nylig ble nyinnspilt som Wrath of Man av Guy Ritchie. Regissøren sier seg enig i at man kan se for seg at Et enklere liv kunne lages på nytt i en amerikansk versjon.

– Når amerikanerne gjør remaker, kan de gi noe man ikke kan selv. På grunn av pengene, på grunn av filmstjernene. De kan gjøre den større. Men det hender jo også at de glemmer kjernen i den opprinnelige filmen, sier han.