«Pot au Feu» er visuell og skamløs kjærlighetserklæring til det franske kjøkken og franskmennenes hedonistiske forhold til sitt cuisine.

Filmen var årets franske Oscar-bidrag i kategorien for beste fremmedspråklige film. Det er en film som forfører enhver matinteressert. Regissør er den vietnamesisk-franske filmskaperen Trần Anh Hùng, mest kjent for den glimrende  «Duften av grønn papaya om morgenen» fra 1993.

Trần film er er løst basert på en bok av den sveitsiske forfatteren Marcel Rouff fra 1924, om livsnyteren Dodin-Bouffant (Benoît Magimel) som forelsker seg i sin trofaste kokk, Eugénie (Juliette Binoche) som han har levd og jobbet med i over 20 år.

«Pot-au-feu› utforsker forholdet mellom disse to som er i harmoni med seg selv og hverandre. Det er tilbakeholdenhet i forholdet deres, noe som bidrar til filmens sensualitet. Filmen har den alltid strålende Juliette Binoche og den karismatiske franske skuespilleren Benoît Magimel (Pianolæreren) i hovedrollene. De to har en datter sammen. Slik sett er dette en familiær reise på flere plan.

Smakfullt

Filmen utspiller seg for det meste i et stort, gammelt slott i Loire-dalen, hvor den oppfinnsomme og velartikulerte gourmeten Dodin-Bouffant (Magimel) er glad for å ha sin enormt begavede kokk Eugenie (Binoche) til å tilberede sine komplekse, dypt aromatiske og smaksrike måltider.

Vi ser Eugenie kokkelere med hennes assistenter Violette (Galatea Bellugi) og vidunderbarnet Pauline (Bonnie Chagneau-Ravoire). Kjøkkenet har ikke innlagt vann, så jentene må hente det fra en brønn. Alle urtene kommer fra Eugenies store, velstelte hage. I en hyllest til 1987-klassikeren «Babettes gjestebud» ser vi Eugenie og hennes hjelpere tilberede flere retter, tidsbestemt til å bli servert en etter en til hennes arbeidsgiver og hans selskap av velstående menn. Mennene er også gourmander som nyter og verdsetter hvert eneste bitt, og som beundrer Dodins kunnskap, ferdigheter og Eugenies talent, som de tydeligvis elsker og respekterer. Det er så mye ekte respekt og intimitet her. I regissør Trần sin hender er disse forberedelsene fascinerende, hypnotiske og vakre å se på.

De ønsker at hun skal bli med dem, men hun motsetter seg. Hennes fokus er å forberede hver rett til perfeksjon. Det er hennes yrke og hennes lidenskap.

Eugenie går gjennom verden med letthet, men tar arbeidet sitt så seriøst at hun ikke forlater kjøkkenet når maten er i ovnen. Hun spiser på kjøkkenet sammen med Violetta og den unge Pauline, som viser seg å være en spirende gourmet med en gane som imponerer både Dodin og Eugenie.

Respekt og hengivenhet

Eugenie har vært Dodins kokk i 20 år. Det er tydelig at han elsker henne, og denne kjærligheten har utviklet seg fra respekt for hennes talent og dedikasjon gjennom årene. Han ønsker å gifte seg med henne, men hun er mer reservert.

Eugenie er en intelligent kvinne, grundig i tankene sine om livet og ønsker å ha tid for seg selv. De jobber sammen på kjøkkenet, spiser sammen, slapper av i hagen om kvelden og er elskere. De snakker som likestilte. Deres felles lidenskap for mat og fortreffelighet i tilberedning binder dem sammen.

Trần filmet ikke på et studio, men skutt på location, og følelsen av å være på et sted som har vært bebodd og godt brukt, bidrar til filmens atmosfære.

Siden så mye av handlingen foregår på kjøkkenet, blir det nesten som en annen karakter i filmen. Filmfotografen Jonathan Ricquebourg har gjort en fantastisk jobb med å fange inn stedets stille skjønnhet, med solen som strømmer inn mens dampen stiger opp fra gryten. Det er et herlig øyeblikk.

I sentrum står den strålende Binoche, en av de mest fantastiske skuespillerinnene i moderne kino. Hennes jordnære tolkning av rollen lyser opp stjeler scenene uten å dominere filmen.

«Pot au Feu» er en hyllest til kunsten å lage mat, til menneskene som utfører den, og til alt arbeidet som går forut for det helt magiske øyeblikket som er måltider. Det er en herlig filmopplevelse som  bør nytes av enhver filmelsker.