Nesten egenhendig skapte George Miller både en av filmhistoriens største kultfilmer og gjennombruddet for postapokalypsefilmen – en egen filmsjanger dedikert til tiden etter den katastrofale hendelsen.

Postapokalypsen som filmsjangeren tar utgangspunkt i tiden etter apokalypsen. Sivilisasjonen har kollapset, verden ligger i ruiner i et øde og livløst landskap. Her utkjempes en kamp om vann, mat og drivstoff. Sjangeren er et alternativ til en høyteknologisk fremtid med metropoler og interstellare reiser, og ble nesten egenhendig skapt av George Miller.

Sammen med sin tvillingbror John studerte Georg medisin for å bli lege. Ved siden av studiene laget de to filminteresserte brødrene en kortfilm som vant en førstepris; et kurs på en filmskole. Mens John fulgte studiene og tok notater deltok George på filmskolekurset. Her møtte han Byron Kennedy som var lidenskapelig opptatt av alt motorrelatert. Med Kennedys kunnskap om høyoktansk råskap og Millers opplevelser fra akuttmottaket var Max Rocketanskys dystre fremtid skapt.

Den første trilogien portretterer en mulig dystopisk framtid med stormakters kamp om energiressurser, atomkrig og en sivilisasjon i forfall. Dagens nyhetsbilde preges av ubestridelige klimaendringer, fokus på renere energi og en verden preget av krig. Til tross for å være inspirert av en oljekrise over 50 år tidligere, er franchisen stadig høyaktuell.

Mad Max

George Miller hentet inspirasjon fra oljekrisen som preget verden i 1973. Høye drivstoffpriser, rasjonering, restriksjoner på bilbruk og påfølgende voldelige hendelser skulle etablere filmens premisser.

Bilens sterke posisjon som transportmiddel i ungdomskulturen, samt den australske nasjonens utstrakte veinett, skapte filmens arena. Mel Gibson ble oppdaget etter å ha vært i et barslagsmål. Kjeven var knekt, nesen var hoven, og han lignet på et sort og blått gresskar. Castingansvarlig var på utkikk etter en tøff type og ba ham komme til dem når hevelsene var borte. Da viste deg seg at han var en kjekk kar og han fikk vist seg frem for Miller.

Mad Max (1979) utspiller seg noen år inn i fremtiden. En energikrise har kastet samfunnet ut i kaos. Sivilisasjonen er i oppløsning, det eneste som står igjen er endeløse motorveier hvor den én gang sterke politistyrken prøver å opprettholde lov og orden. Lovløse motorsykkelbander plyndrer, voldtar og herjer. Politiet har begrensede midler, og det er mangel på drivstoff. Blant lovens håndhevere finner vi Max. Han lever i en brutal verden, men prøver å holde tilbake sin voldsomme natur. Men da hans kone og nyfødte barn blir offer for en av disse gjengene, mister han troen på rettferdighet og starter sitt hevntokt.

Innspillingen av Mad Max skulle bli like lovløs som visjonen av fremtiden. Kameramannen filmet mens han satt usikret på en motorsykkel i høy hastighet. Gjengrollene gikk til se lokale motorsykkelbandene Vigilantes og Hells Angels som selv utførte nådeløse stunt. En skuespillerinne og stuntkoordinatoren ble skadet i en bilulykke etter to dagers innspilling. Underveis gikk de tom for penger, og tidsbegrensninger førte til at mange scener kun ble innspilt én gang. Mangel på råmateriale resulterte dessuten i en energisk og frenetisk klipperytme.

Av økonomiske grunnet klippet Miller store deler av filmen selv, men han ble aldri helt fornøyd med resultatet og fryktet at filmen aldri kom til å bli vist noe sted. Av helt andre grunner ble Mad Max forbudt i mange land, inkludert Norge. I USA ble den dubbet, da man fryktet at ingen ville forstå den australske dialogen. Men det skulle vise seg at Miller var en visjonær. En liten uavhengig finansiert produksjon innspilt på beskjedne $350.000, av en førstegangsregissør med en ukjent skuespiller ble sensasjonelt årets mest sette film i Australia. Den spilte inn over $100 millioner på verdensbasis og ble oppført i Guinness rekordbok som den mest lønnsomme filmen noensinne. En rekord filmen hadde i over 20 år.

Landeveiens kriger

I Mad Max 2 (Mad Max 2: Landeveiens krigere, 1981) fortsetter fortellingen fem år etter den første filmen. Mel Gibson, som var 21 år under innspillingen av første film, hadde nå modnet på lik linje med sin karakter Max.

I etterdønningen av sin families død har Max blitt et tomt skall. Han er en ensom kriger i en kompromissløs og nihilistisk ødemark, hjemsøkt av sine demoner. Den apokalyptiske hendelsen utbroderes ytterligere ved at to stormakter braket sammen. De maskinavhengige landene hadde mistet tilgang på olje og drivstoff. Byer eksploderte, og verden gikk under. Det var ingen tredje verdenskrig, men det sosiale, politiske og økonomiske samfunnet kollapset.

Mad Max 2 byr på et enkelt konsept med to kjempende grupperinger og en antihelt. På samme måte som George Lucas hadde funnet inspirasjon til Star Wars (1977) i Joseph Campbells «Helten med tusen ansikter», var også Miller sterkt inspirert av denne boken. Her ser Campbell nærmere på den mytiske helten og hvordan heltemyter fra hele verden følger et felles mønster. Sammen med Terry Hayes, forfatteren av bestselgeren «Jeg er Pilgrim», skrev Miller et manus om en ukjent som ankommer et fremmed sted hvor han hjelper noen i nød. I tråd med Campbells ideer har Max blitt en universell karakter som kan tolkes i alle kulturer. Han blir en parallell til en mytisk vikingkriger, en japansk samurai eller en revolvermann fra den ville Vesten.

I denne verdenen er det kun de mobile og brutale plyndrende som overlever, og de som har drivstoff har frihet og makt. En gruppe mennesker har forskanset seg i et selvbygd fort med et oljeraffineri, midt i et truende og ugjestmildt landskap. De trues av en omstreifende gruppe lovløse, og håpet om overlevelse er minimal. Actionfilmens sedvanlige bruk av skytevåpen som problemløsning erstattes av alternative og kreative våpen. Filmens crescendo leverte en intens, lang og actionfylt vogntogsekvens som man aldri hadde sett maken til og knapt har sett siden. De særegne kostymene, de modifiserte kjøretøyene og dens dyriske og seksuelle råskap sørger for at nye generasjoner holder dens kultfilmstatus ved like.

Med et beskjedent budsjett på $4 millioner klarte Mad Max 2 å spille inn over $100 millioner på verdensbasis. Filmen ble enormt populær over hele verden og skulle bli 1980-tallets mest innflytelsesrike actionfilm. George Miller fulgte ikke trender, han skapte dem. Til tross for at det eksisterte tidligere apokalyptiske filmvisjoner som A Boy and his Dog (1975) og Damnation Alley (1977), var det Mad Max 2 som satte i gang den postapokalyptiske bølgen med en lang rekke imitasjoner. Ensomme helter, Mad Max-universets kostymer, oljekrig og heseblesende modifiserte kjøretøy kom på løpende bånd. I flere tiår forsøkte både amerikanske og italienske produksjonsselskaper å gjenskape suksessens i stil og tone, men uten å lykkes.

Mad Max etter Thunderdome

Den økonomiske suksessen til de to første filmene førte til en innsprøyting av amerikanske dollar og en budsjettøkning til $12 millioner for tredje kapittel. Mad Max Beyond Thunderdome (Mad Max etter Thunderdome, 1985) refererer til en verden preget av atomkrig.

I en scene ser vi hvordan Max benytter en geigerteller for å måle radioaktivitet i vann. Den opprinnelige ideen med Beyond Thunderdome var å forflytte Max fra ødemarken til et Sydney som ligger i ruiner. Men uventet døde produsent Byron Kennedy i en helikopterulykke, og George Miller var forståelig nok uinteressert i å lage en tredje film uten sin faste samarbeidspartner. Med tiden dukket det opp et manus om en gruppe barn som levde i villmarken, og dette ble tilpasset Max sitt univers av Miller og Terry Hayes.

15 år har gått siden forrige sammenstøt. Nå ankommer Max den middelalder-aktige Bartertown hvor han raskt bir kastet inn i den gladiatorlignende kamparenaen Thunderdome og må kjempe for sitt liv. Han blir en brikke i konflikten mellom stedets herskerinne Aunt Entity (Tina Turner) og Master Blaster som hersker i underverden. Den reddende rollen Max hadde i forrige film repeteres først da skjebnen fører ham videre til en isolert oase i ørkenen hvor en gruppe barn hyller Max som sin reddende Messias.

Miller regisserte actionsekvensene på sedvanlig vis, men fortsatt preget av sin venns død overlot han filmingen av de øvrige scenene til George Ogilvie. Filmens kampscener og den heseblesende avslutningen bærer dog umiskjennelig Millerske trekk. På mange måter kan man mistenke at Thunderdome fikk en mildere tone, mindre vold og mer humor grunnet den amerikanske finansieringen. På den andre siden kan man også se dette som Millers søknad om innpass i Hollywood eksklusive regissørklubb. Entity-rollen ble spesifikt skrevet for Tina Turner og hennes låt «We Don’t Need Another Hero» skulle bli sterkt forbundet med filmen.

Mangel på drivstoff har forverret seg, nå forflytter Max seg kun ved hjelp av kjerre og esel. Etter Kennedys bortgang var alibiet og fascinasjonen for kjøretøy delvis forsvunnet, og dermed også kjøretøyet til Max. I de foregående filmene hadde bilen gjort ham mobil og fri, men nå var han ufrivillig fanget på et sted. Til tross for at råskapen og det nihilistiske i de foregående filmenes bilkjøring hadde forsvunnet et sted på veien, hadde filmuniverset og karakteren nå satt et solid avtrykk også i amerikansk populærkultur.

Mad Max: Fury Road

Det er få filmer som har hatt en like innfløkt produksjon som Mad Max: Fury Road (2015). I 1999 skrev George Miller manus til en ny film med Mel Gibson.

I 2001 var alt klart for innspilling i Namibia, men terrorangrepet 11. september førte til at dollaren kollapset og 30 % av budsjettet forsvant. Nok en planlagt innspilling i 2003 ble skrinlagt grunnet Irak-krigen, en ny dollarkollaps og sikkerhetshensyn som hindret transport av spesialbygde kjøretøy. Gibson var for gammel for universet og Tom Hardy med riktig karisma og et tøft og farlig utseende ble annonsert som nye Max i 2010. Ny innspilling ble annonserte og nå var det to filmer med Fury og Furiosa. Katastrofalt regn i Australia gjør det apokalyptiske landskapet grønt og fruktbart og innspillingen flyttes tilbake til Namibia med start i 2012.

«Mad Max: Fury Road» – Tidenes Mad Max – CINEMA

Den fjerde filmen om Rockatansky er den første i en ny trilogi og galskapen er skrudd til maks i en verden som allerede befinner seg på bristepunktet. Den ordknappe Max har et sjeldent overlevelsesinstinkt og nerver av stål. Fury Road kan beskrives som en gigantisk jaktscene. Hjemsøkt av en turbulent fortid mener Max at den beste måten å overleve på er å vandre alene. Likevel blir han plukket opp av en gruppe, i en rullende krigsmaskin på flukt gjennom ødemarken, som stadig blir angrepet fra alle sider. Ledet av Furiosa (Charlize Theron) blir de jaktet på av den tyranniske Immortan Joe som har blitt frastjålet noe uerstattelig.

Tittelen Fury Road henspiller på en rasende og tøff verden som alle forsøker å komme seg levende gjennom, og Miller har skapt en enda mer aggressiv og rasende film enn de tre foregående. Det er en verden uten håp, lover eller nåde, og franchisens kjennetegn med krigerske kjøretøy er representert i enda større grad enn tidligere. Tematisk holder filmen seg tro mot universet, og det handler fortsatt om jakten på drivstoff og vann. Til glede for tilhengerne av den originale trilogien fikk filmen et retronostalgisk visuelt utseende. Miller står i spissen for en motkultur med fokus på innspilling på location, praktiske effekter spilt inn foran kamera og minimal bruk av green screen og dataeffekter.

Furiosa: A Mad Max Saga

Som femte film skulle egentlig George Miller lage Mad Max: The Wasteland hvor Tom Hardy egentlig skulle gjenta sin rolle. Samtidig var det rykter om en forhistorie til Fury Road.

Til slutt ble det Furiosa: A Mad Max Saga, en opprinnelseshistorie til karakteren Furiosa. Her utkjempes en kamp mellom Furiosa (Anya Taylor-Joy) og Dementus (Chris Hemsworth), men hvor handlingen bygger opp mot forrige film. Manuset har Miller skrevet i samarbeid med Nick Lathouris som også var med på å skrive Fury Road. Miller oppdaget skuespiller Anya etter å ha sett Edgar Wrights Last Night in Soho (2021) og gradvis skal hun endre seg til karakteren spilt av Charlize Theron.

Da verden gikk til grunne, ble unge Furiosa tatt fra the Green Place of Many Mothers og havnet i klørne på en bikergjeng ledet av krigsherren Dementus. De feier gjennom ødemarken og kommer over citadellet ledet av Immortan Joe. Mens de to tyrannene kjemper om herredømmet, må Furiosa overleve mange prøvelser mens hun samtidig prøver å finne veien hjem.

Ifølge Miller fortsetter Fury Road der Furiosa slutter. Og ifølge Miller finnes det en bro mellom filmene og en liten scene med Max i Furiosa. Historien til Max i denne tidsperioden er allerede skrevet og forhåpentligvis blir det Millers neste film. Om Miller har inkludert en sosial kommentar eller ei er usikkert. Men en ting som er sikkert, Mad Max-filmens høyoktanske råskap og villskap ville ikke vært den samme med modifiserte elbiler.

Furiosa: A Mad Max Saga kommer på kino 24. mai.