Vi er kommet til den femte filmen i sagaen om Mad Max og den postapokalyptiske ørkenkrigen, nå i det de kaller The Wasteland. George Miller har blitt 79 år, men holder koken, både som regissør, medforfatter og -produsent.

Han har også med seg de aller fleste bak kamera fra «Mad Max: Fury Road» (2015), som dette er en forløper, eller såkalt prequel, til. Forut for den kom det tre filmer med forholdsvis korte mellomrom, utvikling og produksjonsapparat tatt i betraktning: den opprinnelige «Mad Max» (1979), «Landeveiens kriger» (1981) og «Mad Max etter Thunderdome» (1985)

Og både Miller og hans team vet å lage hardbarket action, fysisk utfordrende for skuespillere og ikke minst stuntgruppen med et utall kreative kamptilpassede doninger til rådighet. Denne står på ingen måte tilbake fra de tidligere og i kampen mellom ulike festninger i ørkenlandskapet er det ikke spart på noe.

Tyrannisk bikerkrigsherre

Innledningsvis røves lille Furiosa (Alyla Browne) fra det nærmest paradisisk lille Green Place of Many Mothers og til tross for iherdige forsøk på å stoppe kidnappingen fra Furiosas mor (Charlee Fraser) klarer hun ikke å forhindre at Furiosa havner i klørne på den tyranniske bikerkrigsherren Dementus (Chris Hemsworth, kjent som Thor) og selv må hun dø på grusomste vis. Furiosa selv klarer imidlertid å rømme og slutter seg til Citadellet og krigsherren Immortan Joe (Lachy Hulme).

Immortan Joe ser på henne som en potensiell mor, men da hun ikke blir fruktbar med ham overlater han henne til sin krigerhøvding  Praetorian Jack (Tom Burke) og da oppstår det eneste som kan minne om søt musikk. Men mest blir dette overdøvet av lyden fra krigsdoningen Tatra T815, som vi kjenner fra «Fury Road» som «The War Rig».

Søker hevn

Dementus har som ambisjon å legge under seg alle festningene, som hver for seg ruger på nødvendige og knappe ressurser i denne vanvittige ville verden. Furiosa har som eneste mål hevn over Dementus og forsøke å finne tilbake til det tapte paradiset som hun har tatovert stjerneveien tilbake til på underarmen for å plante ferskenfrøet hun har fått av sin mor.

Anya Taylor-Joy (gjennombrudd i «The Queen’s Gambit» 2020) gestalter Furiosa relativt sent, men sømløst fra den yngre utgaven og leverer en imponerende fysisk rolleprestasjon med spenst og innbitt kraft og ganske sparsomt med dialog. Nå også en ny actionheltinne. Slik Charlize Theron ble det i «Fury Road»

Høyoktan

Hele produksjonen er imponerende kampkoreografi på høyoktan uten pustepause og brutal i sin krigsestetikk. Det er blodig og til dels bestialsk, men alt innenfor rammen av det universet som er skapt og som Dementus/Hemsworth formulerer det: hva er hensikten med å være ond hvis du ikke kan gjøre det på episk vis (fritt oversatt).

For episk er denne filmen og hele serien på alle vis. Det er skapt et helt egen verden i økensanden i Australia, med mange spesialeffekter og mye isenkram er etterlatt i kjølvannet. Vi lengter kanskje også etter en liten oase?