Foto: Luis Mora

Ladj Ly om «De uønskede»: Vil skape politisk endring

– I det minste vil ikke folk kunne si at de ikke kjenner til de samfunnsmessige forholdene som skildres i disse filmene, sier den politiske franske filmskaperen Ladj Ly. Etter suksessdebuten De elendige er han kinoaktuell med De uønskede, i det som skal utgjøre en trilogi.

(PARIS) – Det er alltid et visst press når man lager film, og man føler det særlig etter en stor suksess som De elendige. Men da jeg skrev De elendige hadde jeg allerede bestemt meg for å lage en trilogi, med de ulike temaene de tre filmene skulle ta for seg. Så det var egentlig ikke så mye press, fordi jeg visste hva denne filmen skulle handle om, sier Ladj Ly da Cinema møter ham i Paris for å snakke om hans nye film De uønskede (Les Indésirables/Bâtiment 5), som for tiden går på norske kinoer.

​Den franske regissøren og manusforfatteren spillefilmdebuterte i 2019 med den nevnte De elendige (Les Misérables), som vant juryprisen i Cannes og ble nominert til Oscar for beste internasjonale film. Før den hadde Ly markert seg med flere dokumentarer, i tillegg til at De elendige var basert på hans egen kortfilm med samme navn.

Spillefilmdebuten var med andre ord ikke en adapsjon av Victor Hugos roman med samme tittel fra 1862, men utspilte seg i dagens utgave av Paris-forstaden Montfermeil, der den skildret politibrutalitet, sosial ulikhet, uro og opptøyer.

De elendige åpnet en del dører, og førte til at flere filmer ble laget om hva som skjer i disse nabolagene og forstedene. Selv om noen av dem må sies å være litt klisjépregede, er det positivt at det har kommet flere slike filmer, sier Ly.

Selv har han vært med å skrive manuset til den beslektede Netflix-filmen Athena av Romain Gavras, som er en av vennene Ly i sin tid begynte å lage film med i kollektivet Kourtrajmé.

Inspirert av virkelige hendelser

Til tross for at han allerede hadde planene klare for sin påfølgende film, medgir regissøren at De uønskede neppe ville ha blitt den samme filmen om Les Misérables ikke hadde blitt en så stor suksess, da dette hjalp med å få solid finansiering til hans neste prosjekt.

De uønskede, som ikke er noen direkte oppfølger til De elendige, har et bredere fortellerperspektiv, der den følger flere karakterer knyttet til en boligblokk som skal rives, uten at de ikke spesielt ressurssterke beboerne har noen alternative steder å flytte til. Blant de sentrale karakterene er den politisk engasjerte Haby (Anta Diaw), som leder an kampen for leietakerne, og den nylig tilsatte borgermesteren Pierre (Alexis Manenti, som også spilte i De elendige).

– Alt i filmen er inspirert av virkelige hendelser og ting jeg selv har erfart, forteller Ly, som selv kommer fra Montfermeil.

Den nye filmen er spilt inn i denne forstaden, men Montfermeil er ikke navngitt i De uønskede, som dermed utspiller seg på et mer uspesifisert sted.

– Bakgrunnen for valget er at denne typen boligproblemer ikke bare gjelder disse forstedene i Paris. Man ser det i alle store byer i verden, og jeg ville at flest mulig kunne identifisere seg med historien, sier filmskaperen.

Han forteller at de fikk muligheten til å filme i en boligblokk som skulle rives, tilsvarende den han vokste opp i – bygning fem fra samme nabolag, som var en ideell setting for innspillingen.

– Jeg ønsket å skape en parallell til De elendige, som avsluttes i en trappeoppgang. I denne filmen ville jeg ha en tilsvarende sterk scene fra en oppgang, og at den skulle ha i seg alle vanskelighetene man kan oppleve når man bor i et sted som dette.

Alexis Manenti i rollen som ordfører i «De uønskede».

Håp om endring, frykt for utviklingen

Ladj Ly ser på filmene sine som politiske. Og selv om De uønskede ikke nødvendigvis framstiller politikere i et spesielt positivt lys, framholder han at man ikke må miste troen på politikken.

– Jeg kan ikke tegne et positivt bilde av politikere, siden det er vanskelig å få et positivt inntrykk av våre politikere. Folk har heller ikke tiltro til dem lenger. Men jeg ønsker å overbevise den unge generasjonen om å engasjere seg politisk. Man behøver å tenke på nye måter innen politikken. Jeg er klar over at det er en stor utfordring, men det er også en utfordring jeg vil gi meg selv, sier han.

– Unge i dag er nærmest i en boble der alt foregår på telefonen. Man kan få inntrykk av at de er i en parallell verden. Samtidig har de åpen tilgang til nyhetsbildet, særlig gjennom sosiale medier. De vet mye om hva som skjer i verden, og er bare nødt til å komme seg ut og involvere seg.

– Tenker du at filmene dine kan skape forandring?

– Ja, i en liten skala. De elendige førte til noen endringer, og jeg håper De uønskede vil gjøre det samme. I det minste vil ikke folk kunne si at de ikke kjenner til de samfunnsmessige forholdene som skildres i filmene.

– I hvilken grad er du optimistisk om Frankrikes utvikling i tiden framover, med tanke på for eksempel framveksten til ytre høyre-politikeren Marine Le Pen?

– Hvis det fortsetter slik, frykter jeg at de ytterliggående høyrekreftene vil komme til makta. Det virker som vi beveger oss i den retningen. Noen av lovene som nylig har blitt innført i Frankrike (intervjuet ble utført i januar, journ. anm) kan også defineres som høyreekstreme. Så det er på et vis allerede et land styrt av ytre høyre-politikk, avslutter den politiske filmskaperen.