Hvordan kan man med utgangspunkt i den omfattende dokumentasjonen og tidligere Holocaust-filmer lage noe nytt om emnet? Dette var utfordringen til regissør Jonathan Glazer og produsent James Wilson.

Siden 2014 hadde Glazer jobbet med et Holocaust-prosjekt og han brukte et par år bare på å lese bøker og øyenvitneskildringer samt se dokumentarer om emnet. Han prøvde å forstå det som i utgangspunktet gjorde ham interessert før han begynte å skrive ned manuset på papir. Under denne prosessen oppdaget han britiske Martin Amis´ bok «The Zone of Interest». Her forsøkte forfatteren å gjengi dagliglivet i det tredje riket med en historie som vekslet mellom tre personer: to nazister, hvor den ene var inspirert av Rudolf Höss, og en jødisk fange.

Fortalt fra et nazistisk perspektiv

I stedet for å kopiere handlingen i romanen, hentet Glazer ut essensen av den og resultatet ble en Holocaust-film fortalt fra et nazistisk perspektiv. The Zone of Interest (2023) har også en sidehistorie med en 14 år gammel jente som jobber for polsk motstandsbevegelse. Karakteren var basert på en 90 år gammel kvinne Glazer møtte i forbindelse med forarbeidet til filmen og hennes gamle klær og eiendeler fra krigens dager ble brukt av skuespillerinnen. Et hus som lå tett på Auschwitz ble pusset opp slik at det matchet Höss-familiens villa. Hagen ble opparbeidet og plantet et år før innspillingsstart for å at det skulle fremstå mest mulig realistisk.

Auschwitz: 11 nyanser av Holocaust på film – CINEMA

Rudolf Höss hadde meldt seg inn i SS og tjenestegjorde i konsentrasjonsleiren Dachau fra 1934 og i Sachsenhausen fra 1938. I mai 1940 ble han utnevnt til kommandant i Auschwitz. The Zone of Interest er ingen biografisk film om Höss, men tar for seg en begrenset tidsperiode av Höss sitt virke ved Auschwitz i 1943. På et tidspunkt blir han oberstløytnant og stedfortredende inspektør ved administrasjonssenteret for alle konsentrasjonsleirer i Oranienburg. Dermed er filmen også så vidt innom oppløpet til Operation Höss og den ungarske jødedeportasjonen i 1944. På film har man tidligere kunne se leirkommandanten i Sofies valg (Sophie’s Choice, 1982) og selv om karakterene hadde andre navn, portretterte også Gutten i den stripete pyjamas (The Boy in the Striped Pajamas, 2008) det som umiskjennelig var familien Höss. Med Jonathan Glazers regi tar The Zone of Interest Holocaust-filmen i en ny retning og til et annet nivå.

Det som skjer på utsiden

På uvanlig vis handler filmen om det som skjer på utsiden av Auschwitz og ikke det som skjer på innsiden av leiren. Året er 1943. Det begynner med en piknik i idyllisk natur hvor fugler kvitrer. Her nyter den tyske familien Höss en sommerdag ved et vann. Rudolf Höss (Christian Friedel) og kona Hedwig Höss (Sandra Hüller) har fem barn. De lever et borgerlig liv i en nydelig villa med en fantastisk hage. Tilbake i kommandantboligen brytes stillheten av en konstant brummende industriell dur. Deres hage ender i en høy mur med vakttårn og piggtråd. På den andre siden av muren foregår det man vanligvis forbinder med utryddelsesleiren Auschwitz.

10 Holocaustfilmer du kan strømme i dag – CINEMA

Glazers planer for The Zone of Interest var alltid at det skulle være to filmer. Den ene er filmen du kan se. Den andre er den du kan høre. Det som skjer på den andre siden av muren blir ikke vist visuelt, vi kan kun høre det som skjer der gjennom et kompleks lydbilde bestående av rop, skrik og skyting. Det er en kald film som distanserer seg til det vi ser. Publikum blir en stillestående betrakter gjennom et observerende kamera. Det er nærdokumentarisk som dokumentarfilmens en flue på veggen-grep. Ti kameraer var plassert rundt om i kommandantboligen. Noen var skjult, og skuespillerne var ikke alltid klar over når og hvor de ble filmet.

Øredøvende støy

Karakterene fremstilles ikke som monstre, vi ser dem i ordinære situasjoner uten at de gjør noen onde gjerninger. De er en tilsynelatende ordinær familie hvor far leser for barna på sengen og mor steller hjemme mens far er på jobb. I den idylliske hagens bakgrunn kan vi se skorsteinspipens flammer og røyk stige til værs. Stadig akkompagnert av fjerne rop og skrik.  Kamerautsnittet beveger seg aldri inn på selve leirområdet, det forblir alltid på utsiden av muren. Det insinuerer og antyder bare hva som foregår på innsiden og vi må selv skape bilder, fra noe vi har sett i andre filmer.

«Den største forbrytelsen» – gripende og sterkt om det norske Holocaust – CINEMA

Höss-familien har et bedagelig og privilegert liv med en rekke tjenere som jobber for dem. Da mormor Sophie kommer på besøk er hun imponert over hvor langt hennes datter har kommet. Hedwig forteller stolt hvordan de har fått installert sentralvarme da det er så kaldt om vinteren på dette stedet. Hagen synes hun er et paradis med vakre blomster, grønnsakshage, drivhus og et basseng til barna. De to snakker om trivialiteter samtidig som datteren stolt forteller hvordan hun omtales som dronningen av Auschwitz. Her har hun fått sitt livsrom hvor hun kan oppfostre sunne, friske og lykkelige barn. Mens familien har tilpasset seg stedet og klarer å blokkere ut den konstante lyden, sliter Sophie med den øredøvende støyen og de stadige blaffene fra krematoriets piper. Ifølge filmens lyddesigner Johnnie Burn er det nettopp lyden som er filmens antagonist.

Kontrovers

The Zone of Interest er ikke overforklarende og stadig kommer små drypp av hint til nazistenes ugjerninger. Gjennom dagligtale forteller den mye om nazi-toppenes tankegods. Hvordan området rundt Auschwitz har blitt et større industriområde med fabrikker fra industrikonsern Siemens og I.G. Farbenindustrie. Aske som flyter nedover elven og en fange som gjødsler Höss-familiens hage gir ytterligere hint til hva som foregår. Med oberstløytnant Höss sin rolle som stedfortredende inspektør i Oranienborg, får vi den byråkratisk tilnærmingen til den ungarske deportasjon. Slik kan filmen sees på som et frempek og en forløper til det vi skal bevitne på innsiden av Auscwitz i Sauls sønn (Saul fia, 2015) og The Grey Zone (2001). Epilogiske avsluttes The Zone of Interest med moderne bilder fra Auschwitz for å understreke at dette faktisk har skjedd og ikke bare er noe som tilhører fortiden.

Fra Holocaust til Holodomor – Agnieszka Hollands mørke historiefortellinger – CINEMA

Filmen er laget av det uavhengige produksjonsselskapet A24 i samarbeid med blant annet Polsk filminstitutt og britiske Film4. Den er produsert av James Wilson, som også produserte Glazers forrige film Under the Skin (2013), og Ewa Puszczynska med bakgrunn fra polske Ida fra 2013 og tyske Kapteinen (Der Hauptmann, 2017). «The Zone of Interest er den beste Holocaust-filmen jeg har sett siden min egen. Det gjør mye godt arbeid med å øke bevisstheten, spesielt om ondskapens banalitet», uttalte Steven Spielberg. Åtte år etter at Son of Saul vant Grand Prix, vant The Zone of Interest i 2023 både Grand Prix og FIPRESCI-prisen på filmfestivalen i Cannes. Også komponist Mica Levi vant prisen for beste komponist. Ved Oscar-utdelingen i 2024 vant den for beste fremmedspråklige film og beste lyddesign. I sin takketale fordømte og trakk Glazer paralleller mellom Nazi-Tyskland og den pågående konflikten i Gaza. Dette skapte kontroverser og jødiske skuespillere tok avstand fra hans uttalelse. På den andre siden forsvarte og uttrykte et hundretalls andre profesjonelle fra Hollywood støtte til Glazer kort tid senere.

Filmen ble sett av rundt 24.000 på norske kinoer og er utgitt på DVD og Blu-ray av SF Norge.