Den norske spillefilmdebuten Eksplosjoner i hjertet av Yen er både et sterkt generasjonsportrett og en medrivende kjærlighetshistorie, som ikke minst diskuterer polyamori på utforskende og fordomsfritt vis.

2024 synes å bli et svært godt år for norske debutfilmer. På årets filmfestival i Cannes vant Halfdan Ullmann Tøndels Armand som kjent den prestisjefylte Camera d’Or-prisen for beste spillefilmdebut, og om et par uker har Lilja Ingolfsdottirs Elskling verdenspremiere på filmfestivalen i Karlovy Vary.

Men før noen av disse to får norsk kinopremiere, er det duket for Yen (tidligere Yenni Lee) sin første spillefilm Eksplosjoner i hjertet. (Man kan dessuten merke seg at alle disse tre filmene er utviklet gjennom Norsk filminstitutts talentordninger Nye Veier og Neo.)

Og der norske filmer vanligvis skyr sommeren som lanseringstid, føles det så absolutt passende at denne filmen slippes i den inneværende Pride-måneden.

Polyamorøse utfordringer

Eksplosjoner i hjertet handler om Billy, en ung dansk kvinne i Oslo som møter svenske Nilo på et raveparty, og det intense og følelsesladde forholdet de innleder. Men ikke minst skal det dreie seg om utfordringene som følger da Nilo etter hvert forteller at hun ikke er monogam, og allerede er i forhold med andre partnere.

Billy spilles av stjerneskuddet Vic Carmen Sonne, kjent fra blant annet Holiday og Vanskapte land, og som også blir å se på norske kinoer til høsten i Magnus von Horns Piken med nålen fra årets hovedkonkurranse i Cannes. Rollen som Nilo spilles på sin side av den svenske rapperen Silvana Imam. Begge leverer ikke bare ypperlige skuespillerprestasjoner, men har også den påtagelige kjemien som filmen er avhengig av for å treffe og bevege.

Filmen oppleves som et sterkt og autentisk generasjonsportrett, med ravekulturen og tilhørende kjemikalier som bakteppe, og hvor likekjønnede forhold og ulike legninger er en naturlig del av miljøskildringen. I en viss kontrast til hvor få skeive spillefilmer som lages her i landet, må man kunne si. Eksplosjoner i hjertet er en skeiv kjærlighetshistorie som behandler dette aspektet med selvfølgeligheten det fortjener – mens det isteden er polyamori som tematiseres og diskuteres i filmen. Dette gjøres uten å fordømme, men også uten å skygge unna de problematiske sidene ved en slik tilnærming til seksuelle og romantiske relasjoner.

Man mer enn fornemmer at Billys behov for kjærlighet er så stort at hun nok burde trå varsomt, og at hun kanskje ikke er den best egnede til å dele kjærligheten med andre partnere når hun først opplever den. Men filmen lar også polyamori bli en vei inn i en dypere selvforståelse hos begge de sentrale karakterene, og unngår med det de mest opplagte retningene for fortellingen.

Selvsikker og personlig

Eksplosjoner i hjertet framstår som en personlig film i innhold så vel som uttrykk. I likhet med mange debutfilmer har den mye på hjertet, kombinert med et egenartet formspråk – der den blant annet benytter forskjellige visuelle formater og nedstrippet, inderlig musikk som kontrasterer den diegetiske bruken av rap og techno.

Formgrepene blir imidlertid aldri påtrengende eller selvhevdende, og det samme gjelder filmens budskap. Framfor å først og fremst skulle framheve sin egen stemme som filmskaper, føles det gjennomgående som at stilvalgene følger karakterene og historien – og med det viser Yen både selvsikkerhet og solid grep om hva hen vil fortelle.

Eksplosjoner i hjertet er et medrivende, rørende og relevant nåtidsportrett av unge voksne, som også treffer hjertet til denne ikke nødvendigvis jevnaldrende kritikeren.