Det er godt å se en minneverdig skrekkfilm som fungerer på sitt vis og har en originalitet som er uvanlig i sjangeren.

Nicolas Cage har en lang karriere: Midtveis slet han med å ta de riktige valgene og tok mange roller han antakelig burde ha ligget unna. Etter «Pig» (2021) er han tilbake for fullt, vesentlig i mindre og uavhengige filmer, ofte som produsent selv.

Dette er en sjangerfilm i kategorien horror/thriller og han spiller selv Longlegs. Sminket til det ugjenkjennelige. Hovedrollen har imidlertid Maika Monroe («It Follows»), som den ferske FBI-agenten Lee Harker.

Hun blir kastet inn i en stygg sak der en seriemorder dreper hele familier ved å manipulere på skummelt satanistisk vis uten nødvendigvis selv å være til stede. Lee tyder kodeskrift og tallkombinasjoner og kommer på dette viset nærmere en avsløring, som viser seg å være ubehagelig tett knyttet til hennes egen familie. Maika Monroe tolker rollen med fin innlevelse og undring og nervøse rykninger rundt munnen når hun blir usikker eller situasjonen blir ubehagelig.

Gir gåsehud

Og ubehagelig er det. Dette er en av de mer vellykkede filmene i sjangeren på lenge.

Med underliggende lydeffekter og musikk (også noe av Nicolas Cage) og uten de plutselig umotiverte og påtatte hopp-i-stolen øyeblikkene som andre filmer ofte har.

De som er her er mer motiverte og fungerer slik de skal, der gåsehuden sitter i en lang stund. Det er mange skrekkelementer med, velbrukt i andre filmer, som hjernevasking, skumle dukker, svarte nonner, satandyrkelse og andre okkulte grep. Men det funker, sammenhengen er ny og frisk og djevelen er i detaljene. Som f.eks. i lekker bruk av filmformatet, for å gå litt sømløst fram og tilbake i tid.

Glamrock og skrekk

Vi er definitivt på 1990-tallet, i Bill Clintons presidentperiode. Det slås fast gang på gang ved klart nærvær av bilder av han på FBI-kontorene. Interessant er det også at et sitat fra T.Rex brukes innledningsvis og et bilde av Marc Bolan pryder veggen hos Longlegs. Hiten til T. Rex «Bang a Gong» (Get It On) ligger også under ettertekstene. Glamrock og skrekk i skjønn forening.

Manus og regi er ved Oz Perkins, sønn av ingen ringere enn Anthony Perkins, som de fleste som har sett Hitchcocks «Psycho» ikke glemmer så lett. Skrekken er så å si i familien.

Oz har tidligere gjort seg bemerket med «Gretel & Hansel» (2020) og Netflix-filmen «I Am the Pretty Thing That Lives in the House» (2016).