En kommende fyrstinne i en av de største romantiske mestertyvfilmene fra Hollywoods gullalder.
De fleste filmsamlere har hatt en eller flere samlebokser med Alfred Hitchcocks filmer. Selv om filmene gjenutgis i ny innpakning, er det ofte de mest kjente verkene hans som går igjen. På menyen er stadig klassikere som Psycho, Rear Window, The Man Who Knew Too Much, The Birds og Frenzy. På denne måten har Hitchcock-filmene vært en melkeku for Universal som sitter på rettighetene til filmene.
Hitchcocks Paramount-filmer
Opprinnelig var flere av Hitchcocks filmer frem til Psycho (1960) produsert av Paramount Pictures. Dette inkluderte noen av hans aller beste som Vinduet mot bakgården (Rear Window, 1954) og Vertigo (1958). En uvanlig kontrakt førte til at filmrettighetene på disse gikk tilbake til regissøren noen år etter at de hadde gått på kino. Da Hitchcock døde i 1980 gikk dødsboet deretter til hans eneste barn Patricia som videre leide ut filmrettighetene til Universal.
Paradokset Alfred Hitchcock – CINEMA
Et unntak fra de nevnte Paramount-filmene har vært Tyv fanger tyv (To Catch a Thief, 1955). Filmrettighetene til denne har alltid ligget hos Paramount. Når det stadig har kommet nye enkeltutgivelser og samlebokser av regissørens filmer har denne ofte vært en av de oversette eller manglende titlene. Og kanskje derfor har den ligget litt under radaren hos enkelte.
Høyoppløselig VistaVision
Tyv fanger tyv var spilt inn i farger på Paramounts nye og eksklusive format VistaVision. Det hadde høyere oppløsning enn vanlig film, men skapte begrensninger under innspillingen på den solfylte franske riviera. Handlingen utspiller seg på luksuriøse hoteller og eksklusive strender ved Cannes og Nice. Hitchcock tok innspillingen som en ferie og elsket å putte dyre franske retter på studioets regning.
Topp 10: En guide til kuppfilmen – CINEMA
En svartkledd smykketyv har klatret opp vegger og over tak uten å etterlate seg noen spor. Det spekuleres i om det kan være den beryktede smykketyven John Robie (Cary Grant) fra Paris som er på ferde igjen. Tyveriene bærer hans signatur. Kriminalpolitiets menn skal derfor anholde ham, men Robie flykter.
Renvaske seg selv
Selv bedyrer Robie at han ikke har stjålet noe på over fem år. Noen imiterer ham og nå må han finne ut av tyvens neste trekk. Ved å gjøre en avtale med en forsikringsagent får Robie den nødvendige informasjonen han trenger samtidig som det gagner agenten. Robie må fange tyven selv for å renvaske seg. Den amerikanske enken Jessie Stevens er på ferie med sin datter Frances Stevens (Grace Kelly). Robie antar at de er smykketyvens neste offer.
Snart innleder den eldre Robie og den unge Frances et romantisk forhold. Sammen med Frances starter Robie en katt-og-mus-lek med det lokale politiet. Det går fra unnamanøvre på folksomme torg til listig båtkjøring og bilkjøring i høy hastighet gjennom nærliggende fjellandsbyer. Situasjonen kompliseres ytterligere av at Robie må sjonglere mellom Frances og den unge Danielle.
Størst på romantikk
Tyv fanger tyv er langt fra like nervepirrende som de beste Hitchcock-filmene. Den snegler seg av gårde og vektlegger historiens romantiske tråd. Samtidig var den en av de største romantiske filmene fra Hollywoods gullalder. Grant var 25 år eldre enn den gang 26 år gamle Grace Kelly. I dag ville den store aldersforskjellen mellom den eldre og den uskyldsrene vært høyst uhørt. Det ble riktignok litt oppstyr den gang også.
Fra Hollywood til virkelighetens såpeopera – CINEMA
Grace Kelly var blant Hollywoods mest glamorøse og populære skuespillere på 1950-tallet. Hun hadde spilt i Hitchcocks Ring politiet! (Dial M for Murder, 1954) og Vinduet mot bakgården og Tyv fanger tyv skulle bli en av hennes siste filmer. Under innspillingen møtte hun fyrst Rainier av Monaco og giftet seg med ham året etter. Som fyrstinne av Monaco måtte skuespillerkarrieren vike.
En nyinnspilling
Grant hadde hatt hovedroller for Alfred Hitchcock i Mistanke (Suspicion, 1941), Notorious (1946), og Med hjertet i halsen (North by Northwest, 1959). Med sitt plott rundt en legendarisk mestertyv og en forsikringsagent bærer den store likheter til Entrapment (1999) med Sean Connery og Catherine Zeta-Jones. Ikke minst var det også i dennes tilfelle en uhørt stor aldersforskjell og en romanse.
En underhistorie om tidligere motstandsmenn fra krigen klarer ikke å tilføre Tyv fanger tyv stort annet enn å gi franskmennene en ide om at det ble gjort motstand i Frankrike. For noen år siden ble det annonsert at Paramount Pictures jobbet med en nyinnspilling av Tyv fanger tyv. Planen var at Gal Gadot skulle arve Grace Kellys rolle, men det endte ikke opp i noe mer konkret.
To Catch a Thief er nå utgitt på 4K.