François Ozon er tilbake med Når høsten kommer – en film som med subtil finesse utforsker alderdom, familiebånd og uløste konflikter.
KINOPREMIERE 31. JANUAR: Handlingen finner sted i en liten landsby i Burgund, hvor to eldre kvinner får sine hverdagsrutiner snudd på hodet av et uventet besøk.
Michelle (Hélène Vincent) og naboen Marie-Claude (Josiane Balasko) lever stille og forutsigbare liv, men når Michelles datter Valérie (Ludivine Sagnier) og barnebarnet Lucas dukker opp, vekkes gamle spenninger til live.
Et nøye planlagt familiemåltid blir katastrofalt når giftige sopper sniker seg inn i retten. Valérie havner på sykehuset, og episoden forsterker det allerede iskalde forholdet mellom mor og datter. I sinne forlater Valérie huset, og Lucas’ planlagte ferie blir avbrutt.
Mens forholdet mellom Valérie og Michelle preges av bitterhet og avstand, er båndet mellom Michelle og barnebarnet Lucas varmt og nært.
Parallelle historier og skjulte traumer
I en parallell handling møter vi Marie-Claudes sønn Vincent (Pierre Lottin), som nettopp er løslatt fra fengsel. Vincent sliter med å bli akseptert av lokalsamfunnet, men det er Michelle som viser ham medmenneskelighet. Gjennom å tilby ham en jobb og hjelpe ham økonomisk, demonstrerer filmen hvordan små handlinger kan skape håp og forsoning.
Filmen avdekker også Michelles egen fortid som prostituert, en historie som behandles uten fordømmelse. Hennes tidligere yrke fremstilles som en del av et komplekst liv, der hennes valg har bidratt til økonomisk uavhengighet og styrke.
Fra stillhet til eksplosjon
Ozon mestrer kunsten å la stillheten fortelle historier. Dialogene er få, men fulle av undertekst, mens fortidens hemmeligheter langsomt avsløres og skaper stadig større spenning. Filmens sjangerveksling – fra svart komedie til thriller og familiedrama – gir den en uforutsigbar og dynamisk kvalitet.
I stedet for å falle inn i typiske klisjeer om alderdom, fremstilles hovedkarakterene som levende, komplekse og handlekraftige. Der mange filmer fokuserer på alderdommens begrensninger, lar Ozon sine karakterer definere seg selv gjennom erfaring, følelser og relasjoner.
En historie som berører
Når høsten kommer inviterer publikum til å reflektere over familie, fortid og aldring uten å ty til overtydelige følelser. Filmen lar karakterene og deres historier puste, og balanserer på imponerende vis tyngde og letthet.
François Ozon har skapt en film som er både stille og eksplosiv, varm og kompleks.
Når høsten kommer er en gripende utforskning av familiebånd og hvordan fortiden alltid finner en vei inn i nåtiden. Med sitt lavmælte tempo og dypt menneskelige skildringer føles filmen både tidløs og universell – en hyllest til livets små øyeblikk og store konflikter.