Den legendariske skuespilleren og to ganger Oscar-vinneren Gene Hackman og hans kone ble funnet døde onsdag ettermiddag i sitt hjem i Santa Fe.

Sheriffen i Santa Fe County uttalte at det ikke var noen umiddelbare tegn på noe kriminelt, men han oppga verken dødsårsaken eller tidspunktet for deres bortgang.

Hackman, som døde i en alder av 95, etterlot seg en enestående karriere med hele 85 filmer på merittlisten. Han slo gjennom med sin intense tolkning av New York-detektiven Jimmy «Popeye» Doyle i The French Connection (1971) – en rolle han selv hevdet han var «minst sjuendevalget» til. Likevel vant han en Oscar og ble en stjerne i en alder av 41.

En vanskelig start

Eugene Alden Hackman ble født i San Bernardino, California, i 1930. Allerede som 13-åring opplevde han en dramatisk livsendring da faren forlot familien for godt. Hackman husket spesielt farens siste avskjed, da han vinket fra bilen og kjørte bort – en hendelse som preget ham dypt og ble en kilde til inspirasjon for hans skuespill.

Som tenåring hadde Hackman en opprørsk natur og havnet ofte i trøbbel. Han ble arrestert for å butikktyveri, og droppet til slutt ut av skolen etter en krangel med basketballtreneren sin. Han tok kortvarige jobber, blant annet i et stålverk, før han som 16-åring løy på alderen for å verve seg til marinen. Der tjenestegjorde han i fire og et halvt år, men hans opprørske personlighet gjorde at han stadig havnet i konflikt med overordnede.

Etter at foreldrene hans skilte seg, ble Hackman sendt rundt til ulike slektninger før han til slutt slo seg ned hos sin mormor i Danville, Illinois. Moren hans døde tragisk i 1962 etter at hun satte fyr på madrassen sin med en sigarett mens hun var beruset – en hendelse Hackman sjelden snakket om offentlig.

Veien mot skuespilleryrket

Etter en motorsykkelulykke som hindret ham fra å delta i Korea-krigen, prøvde Hackman seg på journalistikk ved University of Illinois. Han droppet imidlertid ut og dro til New York for å forfølge drømmen om å bli skuespiller. De første årene var krevende, og han tok lavtlønnede jobber som dørvakt og lastebilsjåfør. Vendepunktet kom da en tidligere drillinstruktør fra marinen så ham og kalte ham en «ynkelig jævel.» Dette motiverte Hackman til å satse fullt ut på skuespill.

I 1956 giftet han seg med Fay Maltese, som oppmuntret ham til å forfølge drømmen. Han begynte ved Pasadena Playhouse, men ble sett på som lite lovende og ble kastet ut etter ett år. Ironisk nok var en av hans nærmeste venner i klassen Dustin Hoffman, og begge ble stemt frem som «Minst sannsynlig til å lykkes.» Likevel ga de aldri opp, og sammen med Robert Duvall delte de leilighet i New York mens de kjempet for å slå gjennom.

Gjennombrudd og storhetstid

Hackman fikk sin første store filmrolle i Bonnie and Clyde (1967), som ga ham en Oscar-nominasjon. I løpet av 1970-tallet etablerte han seg som en av Hollywoods fremste karakterskuespillere, med suksesser som The French Connection (Brennpunkt New York) og The Conversation (1974). Han vant sin andre Oscar for Unforgiven (1992), hvor han lot seg inspirere av sin egen frustrasjon over å ha blitt glemt av medskuespiller Richard Harris.

Hackman ble kjent for sin evne til å spille autoritetsfigurer med en mørk side. Han briljerte i filmer som Mississippi Burning (1988), hvor han spilte en FBI-agent som etterforsker rasistiske drap på borgerrettighetsforkjempere. Hans rolle som den manipulerende Lex Luthor i Superman (1978) og Superman II (1980) viste også hans allsidighet. Hackman var så opprørt over produsentenes behandling av regissøren, Richard Donner, at han nektet å ta del i neste oppfølger, selv om han senere dukket opp i Superman IV: The Quest for Peace.

Til tross for berømmelsen holdt Hackman seg unna Hollywoods festliv. Han foretrakk enkle gleder som bilsport, dykking og stuntflyging. Politisk stemte han demokratisk, men beundret Ronald Reagan, noe som viste hans sammensatte personlighet.

En verdig arv

På 2000-tallet trakk Hackman seg tilbake fra film og viet seg til skriving. Han publiserte flere historiske romaner og levde et tilbaketrukket liv i New Mexico. Hans arv som skuespiller er urokkelig, med ikoniske roller.

Hackman vant to Oscar-priser og ble nominert til ytterligere tre. Han var kjent for å spille intense, ofte voldelige menn, men var like hjemme i komedie. Etter å ha skutt til berømmelse i Bonnie and Clyde, var han sjelden uten arbeid, og han trakk seg først tilbake fra skuespill i 2004.

Gjennom hele karrieren unngikk Hackman kjendislivet og ga sjelden intervjuer. Han sa en gang: «Hvis du ser på deg selv som en stjerne, har du allerede mistet noe i framstillingen av et menneske.»

Gene Hackman var en skuespiller med sjeldent talent, en kompromissløs dedikasjon og en evne til å forsvinne inn i karakterene han spilte. Han vil bli husket som en av de virkelig store i filmhistorien.