Bak Times Squares blendende neonskilt skjuler det seg et arbeidsliv drevet av papirløse immigranter og brutale maktstrukturer. Kjøkkenet – Appetitt på livet kaster et nådeløst blikk på virkeligheten bak den amerikanske drømmen.

Det hele oppleves  gjennom en intens dag i livet på et restaurantkjøkken i hjertet av New York. Filmen deler tematiske linjer med serier som The Bear, som også skildrer det hektiske, intense og emosjonelle kaoset på kjøkkenet, men Kjøkkenet tar det et steg videre ved å fokusere på immigrasjon, identitet og strukturell utnyttelse.

Dette er den fjerde spillefilmen til den meksikanske regissøren Alonso Ruizpalacios. Handlingen er satt til tiden før Trumps massedeportasjon av migranter. Den er en hardtslående samfunnskommentar – særlig om USAs avhengighet av ulovlig arbeidskraft.

Bak fasaden av den amerikanske drømmen

USA er bygget på innsatsen til millioner av immigranter som ankommer landet i håp om et bedre liv. Men bak det glitrende bildet av mulighetenes land, ligger et uregulert system hvor papirløse arbeidere utnyttes og holdes i usikkerhet. Filmen utspiller seg i The Grill, en turistfelle midt på Times Square, hvor arbeidere – de fleste uten papirer – kjemper for å holde hodet over vannet under et hektisk lunsjrush.

Pedro (Raúl Briones), en ung meksikansk kokk, drømmer om noe mer enn den monotone og utmattende jobben. Han er forelsket i servitøren Julia (Rooney Mara), men som udokumentert migrant er han konstant under press. Når 800 dollar forsvinner fra kassen, starter en heksejakt som setter alles liv på spill. Pedro anklages, og det som følger er en desperat handling som stopper hele kjøkkenets maskineri.

Filmen er basert på det krtikerroste teaterstykket The Kitchen av Arnold Wesker – og deler samtidig visuell intensitet og sosial tematikk med filmer som Boiling Point (2021), en annen kjøkkenfilm der alt koker over i sanntid.

En kjærlighetshistorie i kryssilden

Midt i alt kaoset spirer det frem en skjør kjærlighetshistorie mellom Pedro og Julia. Deres forhold fungerer som et emosjonelt anker i filmen, men det er også en relasjon under konstant trussel – både av ytre forhold og samfunnets skepsis til papirløse. Det er denne historien som kanskje setter dypest spor, og minner oss om hvor mye som står på spill for dem som lever i skyggen.

Kjærligheten i Kjøkkenet står i kontrast til den mer idealiserte romansen vi finner i filmer som Chef (2014), hvor mat er en kilde til gjenoppdagelse og familie. I Ruizpalacios’ univers er kjøkkenet en slagmark, og kjærligheten en risikosport.

Visuelt briljerer han med svart-hvitt-foto og sakte film og stiliserte fargefiltre, og minner tidvis om den energiske estetikken i Burnt (2015), men med langt mer politisk brodd.

En ubehagelig, men viktig påminnelse

Kjøkkenet er ikke bare et sosialt drama, men også en teknisk imponerende film. Med Juan Pablo Ramírez bak kamera får vi servert lange og komplekse sekvenser som kaster oss inn i arbeidslivets nådeløse rytme. Det er som å være midt i stormens øye, der hver tallerken, hvert blikk og hvert ord bærer vekt.

Gjennom Estela (Anna Díaz), en nyankommet immigrant fra Puebla, får vi et utenforblikk på systemet. Hun er vår inngangsport til The Grill og blir raskt et vitne til maktkampen mellom ansatte, sjefen og det usynlige, men alltid nærværende trusselen om deportasjon. Pedro er fanget i dette nettverket, hvor selv lojalitet til egne landsmenn trues av konkurranse og mistillit – en tematikk som gjenkjennes i The Menu (2022), dog med en mer satirisk tilnærming til makt og mat.

Briones leverer en gripende prestasjon som Pedro – en mann på randen, drevet av håp, desperasjon og kjærlighet og er en en film i tiden – Trump ødelegger den amerikanske drømmen for stadig flere.