Filmen er full av latter og tårer, og seerne får være med på en reise som handler om langt mer enn bare Frankrike. Den viser oss også hvor mye vi kan bety for våre nærmeste – og hvor vanskelig det kan være å vite hva vi selv burde gjøre for våre foreldre.

PÅ KINO FRA 4. OKTOBER: Når Lars Hammar, en tidligere fransklærer, går av med pensjon, er planen å reise og oppleve nye eventyr med kona. I stedet mister han gnisten, og det blir opp til sønnen Filip å ta grep.

Sammen med sin venn Fredrik legger Filip ut på en rørende og humoristisk reise, med et håp om å bringe faren tilbake til livsgnisten – og til Frankrike.

Lars (Lasse) Hammar har undervist i fransk ved Ullvi-gymnaset i Köping i hele 40 år. Men når han endelig går av med pensjon, uteblir eventyrene han og kona Tiina hadde drømt om. I stedet mister Lasse motivasjonen og blir sittende tiltaksløs i en belgisk skinnstol, fanget i en tilstand av tristhet.

Sønnens store plan

Filip, Lasses sønn, ser hvor mye faren sliter og bestemmer seg for å gjøre noe med det. Han får en idé om å bringe faren tilbake til Frankrike, landet som alltid har vært en favorittdestinasjon for familien. Filip og hans beste venn Fredrik setter i gang med å planlegge reisen, som starter med å finne en gammel, oransje Renault 4 – akkurat som den de brukte på tidligere bilferier.

Planen om en enkel reise viser seg imidlertid å by på utfordringer. Allerede ved første overnatting faller Lasse og skader seg, noe som fører til at han må trenes opp igjen før han kan delta videre. Til tross for dette, fortsetter Filip og Fredrik reisen sørover i den gamle Renaulten, som sjelden kommer over 60 km/t.

En alpelue som startskudd

Til slutt flys Lasse ned til sønnen og hans venn, og det blir han som får æren av å kjøre bilen over grensen til Frankrike. Underveis blir humøret gradvis bedre, spesielt etter hvert som de nærmer seg Beaulieu-sur-Mer, stedet hvor familien tilbrakte mange somre. Gamle filmopptak av familieturer gir reisen et nostalgisk preg.

Lasses kjærlighet til Frankrike kan angivelig spores tilbake til en enkel gave: en alpelue han fikk av sin mor som barn. Nå, mange år senere, gjenopplever familien de kjente stedene, inkludert leiligheten de pleide å leie med utsikt mot stranden. Selv om togenes støy utenfor kan virke forstyrrende, bringer minnene fra tidligere somre tilbake den franske friheten Lasse alltid har elsket.

En sønns kjærlighet og oppfinnsomhet

Filips dype kjærlighet til sin far driver ham til å finne på stadig nye aktiviteter for å vekke farens gamle optimisme. Sammen med Fredrik gjennomfører han planene sine med tilnærmet «kirurgisk presisjon», og resultatet lar ikke vente på seg. Til tross for at det er en dokumentar, føles det hele tidvis som en nøye iscenesatt film, med en håndverksmessig kvalitet som imponerer – selv om musikken til tider kan bli litt påtrengende.

Det er ikke rart at denne dokumentaren har blitt valgt som Sveriges Oscar-bidrag. Gjennom hele filmen er det rørende å se hvor langt Filip er villig til å gå for å gi faren tilbake gnisten, selv om han av og til risikerer å avsløre farens sårbarhet og hjelpeløshet.