Det blir langt fra slik han hadde tenkt, da hans forbrytelse hverken er glemt eller tilgitt. En ting er samfunnets straff, noe helt annet er hjembygdas straff. Den rammer på en helt annen måte.

John er en gutt som har vansker med å vise følelser og snakke om dem. Han virker innestengt og har problemer med å ta tak i situasjonene når de oppstår.

John flytter hjem til sin far og lillebror. Faren har vondt for å håndtere skammen over sønnen.  John føler at selv de nærmeste ikke støtter ham, og det bygger seg opp et nytt sinne i ham og bestemmer seg for å konfrontere fortiden en gang for alle.

Etterskjelv tar opp flere viktige emner; ikke minst handler det om hvordan samfunnet tar i mot dem som har sonet sin straff, hvordan skal den straffede komme inn i samfunnet igjen – og ikke minst hvordan skal de som har opplevd forbrytelsen komme videre med sine liv?

Etterskjelv er solid håndverk fra debutanten Magnus von Horn som dristig bygger opp fortellingen bit for bit og langsomt lar oss forstå Johns forbrytelse. Svakheten er troverdigheten i deler av manuset. John  har drept kjæresten. Han ville i virkeligheten neppe vendt tilbake til hjembygda – og aller minst vendt tilbake til sitt gamle klasserom hvor alle kjenner ham – og neppe kommet ut etter kun to år på en ungdomsanstalt.

Denne mangelen på troverdighet er med på å undergrave det som ellers er en velgjort film filmatisk – og ikke minst imponerende hovedrolle av Ulrik Munther som med sin tilbakeholdne karakter gir oss et helt annet bilde av en morder enn det vi forventer oss.