Cannibal Holocaust (1979) regjerer fortsatt som kongen av et lite fjell med kannibalfilmer. Filmen var i sin tid såpass banebrytende at den fortsatt blir kannibalisert av filmskapere verden over, og dette er intet unntak. Regissør Eli Roth forsøker overhodet ikke å skjule hvor han hentet inspirasjonen fra, og til og med tittelen
The Green Inferno er lånt ordrett fra en replikkveksling i
Cannibal Holocaust.

Dessverre er dette nesten eneste likhet mellom de to filmene, og de nye elementene Roth drar inn i jungelen fremstår som misforstått og malplasserte. Kløktig ironi og symbolikk har blitt erstattet med åpenlys propaganda, som er så klønete håndtert at det virker som en svært amatørmessig studentfilm. Nesten all vold og tortur har også blitt erstattet med pubertale ablegøyer og rakkerstreker, og Roth ser seg ikke for god til å ty til reinspikka tiss og bæsj-humor.

Skuespill, manus, effekter og scenografi er av så dårlig kvalitet over hele rekka, at det fremstår som en elendig parodi, og det kan nesten undres om hensikten var å lage en selvironisk komedie? Fans av originalen vil uansett få dårlig smak i munn, og nykommere vil heller ikke finne noe som frister å sette tenna i.