–Kinofilmen må fornyes ved hjelp av teknologien, sier han til Cinema. Nå eksperimenterer 77-åringen, som har vunnet Oscar fem ganger, med bruk av teknologi utviklet for sportsendinger på tv.
(MARRAKECH):Francis Ford Coppola er en av de siste femtiårenes store filmskapere. Filmer som Apokalypse nå, Avlyttingen og Gudfaren har gått inn i filmhistorien. For å forklare hva han mener 0m fornyelsen av kinofilmen trekker han historiske sammenligninger.
– På 1800-tallet hadde vi disse enorme tyske operahusene som vi ser i Berlin og Dresden. Wagner og det vi kaller virtuoso-drigentene var ikke bare dirigenter; de var også ansvarlige for hele disse gigantiske musikkproduksjonene – med kor, kostymer, scenografi og dans. De var den tids filmskapere med den forskjell at etter fire fem måneder og en enorm pengebruk – sto artistene opp og bukket til publikum før de opptrådte for dem. Å opptre på scenen er annerledes enn hermetisert kunst som film. Her handler alt om timing.
Coppola vil nå fornye kinofilmen med sitt ”Live cinema”- prosjekt som han gjorde de første testene med i fjor med Distant Vision som ble strømmet direkte til Oklahoma City Community College og til private visninger i Paris, New York, Los Angeles, og Coppola familiens residens i Napa Valley.
Briller ikke fremtiden
Coppola forteller at hans interesse for live cinema kom etter diskusjonene for noen år siden om at 3D var fremtiden for kinofilmen:
– Da Avatar kom sa alle at den var fremtiden. Noe jeg ikke var enig i. Vi hadde 3D i 1952 med B
wana Devil og House of Wax. Kino med briller kan aldri bli fremtiden. Kinofilmen er for stor og interessant til at 3D kan bety noe.
Coppola tror at fremtidens film blir vanskelig å kategorisere:
– Jeg så nettopp å kinooversikten i New York Times – de så alle ut som de kom fra den samme pølsefabrikken. Nå som jeg er gammel og en independent filmskaper kan jeg gjøre hva jeg vil – og jeg vil absolutt ikke lage pølser. Jeg vil bruke tiden på noe jeg har følelser for, og for meg er kino ett stort prosjekt. Muligens vil jeg bare lage en film til mens jeg lever – men det vil bli et langvarig prosjekt. Snakker jeg om fjernsyn? Fjernsyn eksisterer ikke lenger. Fjernsyn er i all hovedsak film. De har smeltet sammen.
Ung kunstart
Coppola trekker hele tiden historiske parallelle til andre kunstformer som opera, og mener folk som Wagner var sin tid filmskapere.
– Goethe var vitenskapsmann, poet og skrev skuespill. Han ville vært en naturlig filmskaper i dag.
– Filmen er fremdeles i sin barndom og den vil forandre seg mye fremover, sier Coppola. – Teatret har en historie som går over tusenvis av år. Romanen er rundt fire hundre år. Filmen var en kunstform som bare ventet å oppstå – den trengte teknologi for å fødes. Med den kom også en enorm kreativitet, sier Coppola som mener filmindustrien nå har stagnert – fanget mellom klisjéfylte blockbustere på den ene siden og små indiefilmer på den andre – med ingenting i midten.
Han sier at dagens filmskapere står overfor enorme begrensninger og at deres hovedanliggende er å få sin neste jobb: – Selv Spielberg, på toppen av bransjen, må ”wheel and deal.»
Coppola hevder at selv om digital teknologi har gjort det lettere for ungdom å begynne å lage filmer, sammenlignet med da han kom i gang, er det mye vanskeligere å lage personlige filmer og få dem på kino.
– Filmen vil forandre seg. Forfattere som James Joyce og Virigina Woolf fornyet romanen som sjanger. Det samme skjer innen nå innen filmkunsten. Filmen befinner seg ennå i sin barndom.
Coppola tror at film og tv smelter sammen og den nye formen for filmkunst vil bestå av filmer fra noen få sekunder til hundrevis av timer i stedet for det tradisjonelle nitti minutters formatet og spår at hele filmindustrien vil ha nye eiere innen tre fire år fordi internettselskaper, som baserer sin forretningsmodell på reklame, er desperate etter nytt innhold og de vil ble den viktigste faktoren innen filmindustrien – noe som vil føre til at nye koster overtar ledelsen av selskapene og vi vil få helt nye distribusjonsmodeller.
Kollaps
Coppola mener at gjeldende vindu – med forskjøvet premieredatoer for kino, VOD, betal-TV etc. – vil kollapse og publikum vil få det som de vil, når som helst, hvor som helst.
Han forutser at det vil være økende sammenslåing av filmatiske former av fiksjon og ikke-fiksjon, som alltid har vært til stede i bransjen, og kan dateres tilbake til Robert Flahertys eskimodokumentar
Nanook fra 1922. Han mener Saray Polleys Stories We Tell er et moderne eksempel på det.
Coppola har alltid vært en filmskaper som har vært åpen for og tatt i bruk ny teknologi. Allerede for tre tiår siden begynte han å gå inn for digital kino, fordi han følte at det ville gi enklere tilgang til det bevegelige bildet for nye generasjoner av filmskapere.
– Det teknologien som vil drive kinofilmen fremover. Jeg trenger ikke lenger tenke på min egen karriere som filmskaper og er ikke avhengig av andres penger. Jeg eier alle rettighetene til Apokalypse nå – og den gir årlige inntekter på linje med en skyskraper i New York. De pengene bruker jeg i mitt prosjekt som i fremtiden vil gi kinopublikummet nye opplevelser.