Nye aktører tar opp kampen mot dagens dominerende filmunivers befolket av tegneseriehelter. Vi er nå inne i monstrenes æra med nye universer bestående av kjempende giganter og moderniseringer av klassiske monstre.

I The Mummy overlever Nick Morton, spilt av Tom Cruise, en flystyrt uten en eneste skramme. Han er i live fordi han har er under en ondskapsforbannelse. Den tidligere soldaten Nick er selger av gamle relikvier på det svarte markedet og har nå sluppet løs en eldgammel forbannelse. Dette er begynnelsen på Dark Universe, en relansering av Universal klassiske monsterfilmer fra perioden 1920- til og med 1950-tallet. Sjangermessig er de oppdatert fra klassisk grøss til mer publikumsrettet eventyraction. I Hollywood utkjempes det nå en innbitt kamp blant studioene for å skape det neste store filmuniverset. Franchiser og oppfølgere er ikke lenger nok, det jaktes nå på noe større.

Megafranchisen

Et filmunivers kan best beskrives ved at Nolans The Dark Knight-trilogi hadde en begynnelse og en slutt mens Iron Man fra 2008 var starten på det vi kjenner som Marvels uendelige filmunivers. Iron Mans enorme suksess banet vei for det som utviklet seg til å bli en rivaliserende kamp mellom Marvel Cinematic Universe og DC Extended Universe. Etter Disneys oppkjøp av Marvel i 2009 fikk man samlet rettighetene til alle karakterene under et hus og det ble mulig å lage en ambisiøs og fremtidsrettet plan hvor karakterene først fikk sine egne filmer før de deretter møttes i ensemblefilmer som T
he Avengers. Warner Bros.-tilknyttede DC Comics skulle spisse kampen gjennom samme strategi med Superman, Batman og den kommende ensemblefilmen Justice League. Den klassiske modellen står for fall og det langsiktige megafranchisen eller filmuniverset har tatt over.

Klassiske monstre

The Mummy er det Iron Man var for Marvel, en igangsettelse av et nytt univers. Filmen bygger på et av de klassiske monstrene som var med å bygge opp studioet i dets gullalder. Den originale The Mummy kom i 1932 og var inspirert av datidens arkeologiske utgravninger i Egypt. Deretter ble Mumien vekket på nytt i en slags oppfølger i 1940 med to påfølgende filmer. Det som nå skiller tidligere sporadiske forsøk på relanseringer, slik som Mumien fra 1999 og dens oppfølgere med Brendan Fraser, Van Helsing (2004) og The Wolfman (2010), er at denne gangen planlegges en rekke moderniseringer av flere monstre samtidig og de vil alle inngå i samme univers. Monster og helter er satt til kontemporær tid og skal opptre i hver sin film før en felles ensemblefilm. Denne langsiktige planen har blitt utarbeidet av Alex Jurtzman med erfaring fra Star Trek, Transformers og Spider-Man-franchisene, og Chris Morgan med bakgrunn fra Fast & Furious-serien. Universals klassiske monsterfilmer var tidlig pionerer gjennom årlig lanseringer og de lekte tidlig med å la karakterer fra to forskjellige filmer møttes.
Frankenstein Meets the Wolf Man fra 1945 kan dermed sees som en tidlig inspirasjonskilde til de mer moderne Freddy vs. Jason og Alien vs. Predator.

Dark Universe

Følger man ekstra nøye med på rulleteksten til The Mummy så vil det sannsynligvis komme et lite etterspill da lanseringsdato for andre film i Dark Universe allerede er satt. I februar 2019 kommer Bride of Frankenstein regissert av Bill Condon som nylig lagde Beauty of the Beast, den mest suksessfulle musikalfilmen noensinne. De neste filmene fra Dark Universe blir Den usynlige mannen med Johnny Depp i hovedrollen og Javier Bardem i rollen som Frankensteins monster. I
The Mummy innehar Russell Crowe rollen som Dr. Henry Jekyll. Han leder organisasjonen Prodigium og blir filmenes bindeledd slik Samuel L. Jacksons rolle Nick Fury er for Marvel-universet. Organisasjonens mål er å beskytte folk gjennom å spore opp og studere, og om nødvendig ødelegge ondskap i form av monstre. Ryktebørsen antyder at Tom Cruise kan bli seriens moderne Van Helsing, men det gjenstår å se.

Legendarys monsterunivers

Men det er ikke bare Universals monsterunivers som tar opp kampen om publikums gunst. Produksjonsselskapet Legendary Pictures har med Pacific Rim, Godzilla og Jurassic World vist seg som en mektig aktør i Hollywood og ikke minst med ekspertise på gigantiske vesener og monsterfilmer. Deres nye unike univers er Legendarys MonsterVerse som begynte med
Godzilla fra 2014. I denne filmen imiterte kunsten virkeligheten og vi fikk en monsterfilm med sterke likhetstrekk til Fukushima-ulykken i 2011. Også dette var starten på en ambisiøs plan om et større filmatisk univers hvor kjente gigantiske monstre kjent fra populærkulturen ble lansert gjennom egne filmer før de etter hvert skulle konfronteres i en ensemblefilm.

Godzilla versus King Kong

Alt går i sykluser og sirkler og mens japanske Gojira fra 1954 ironisk nok var inspirert av amerikanske King Kong fra 1933, så går man i dette gryende monsteruniverset mer i retning av klassisk japanske Kaiju-eiga, filmer med gigantiske monstre. Vesten møter pånytt Østen med et amerikansk produksjonsselskap og rettigheter fra japanske Toho i universets andre film King Kong: Skull Island. Dette var den tredje amerikanske relanseringen av King Kong, nå satt til kontemporær tid med en monsterjakt lagt til en tropisk øy. I tråd med at neste film skal være større enn den forrige fortsetter det i 2019 med Godzilla 2: King of the Monsters hvor Godzilla må kjempe mot kjempesommerfuglen Mothra, det trehodede vesenet Ghidorah og flygeøglen Rodan. Fjerde film i monsteruniverset er Godzilla vs. Kong som blir innspilt i et kinesisk filmstudio og som kommer i 2020.

Kinesisk dominanse

Årsaken til dette nære båndet mellom Østen og Vesten kan være den enorme veksten i kinesisk økonomi og deres tilsvarende satsing på kinomarkedet. Den økonomiske veksten i Kina har ført til en tilsvarende eksplosiv økning for underholdningsindustrien. I 2016 ble det daglig bygget 27 nye kinosaler i Kina og i løpet av 2017 blir det landet med flest kinosaler i verden. Kinesiske kinoinntekter vil bli større enn de amerikanske og i Asia er gigantiske filmmonstre svært populære. Det kinesiske konglomeratet Dalian Wanda Group har kjøpt opp kinokjeder rundt om i verden, deriblant AMC Theatres som er den største kinokjeden i USA og Odeon/UCI som er den største i Europa. Nylig overtok de også eierskapet til SF Kino. I tillegg til å være verdens største på kino har selskapet også bygget det som blir verdens største filmstudio hvor de kommende monsterfilmene fra Legendary blir spilt inn. Man vil dermed se at Hollywood-produksjonene fremover i enda større grad enn tidligere tilpasses det asiatiske markedet.

Monsterfascinasjon

Vi har altså to store nye filmunivers på trappene og begge er bygget rundt monstre. Men hvorfor er vi så fascinert av disse gigantene og monstrene? Christer Bakke Andresen er Doktor i filmvitenskap med spesialområde skrekkfilm og har følgende hypotese:

– Monstre er uttrykk for noe primalt. Ikke nødvendigvis noe som vi har opplevd, men noe som ligger til grunn for vår forståelse av verden. Hvorfor fascineres barn av eventyr? En av grunnene er at eventyr lærer deg at det finnes fæle og mystiske ting i verden, men også at du kan overvinne truslene. Monsterfilmer står dypt plantet i eventyrfortellinger. For slike fortellinger har ikke alltid vært slik Disney fremstiller dem. Vi har et sterkt overlevelsesinstinkt. Og slikt kommer til uttrykk i filmer som Alien. Noen ganger blir jeg spurt om hvorfor folk kan ønske å se noe så grusomt. Men svaret er jo at folk ser noe positivt: En overlevelse, og ikke minst et dypt personlig møte og oppgjør med frykten. Monsterfilmer er på denne måten frigjørende. De stiller oss opp mot det ukjente og uventede, men handler nesten alltid om hvordan man overvinner frykten.

Hvorfor nå?

I tidligere monsterfilmer som Gojira kunne man se filmene som en tematisk reaksjon på menneskeskapt påvirkning på naturen. Den gang var monsters mutasjon et resultat av amerikanske atombomber og monsteret ble en metaforisk inkarnasjon av naturen som hevnet seg på det destruktive mennesket. I dagens verdensbilde preget av terror, krig og uro er den klassiske skurken mer diffus enn filmer fra andre verdenskrig. Dermed vil filmer om gigantiske monstre kunne gjenspeile uro på en enklere måte. Igjen spør vi Andersen om hva han mener er årsaken til at vi får alle disse filmene i dag.

– Den pragmatiske grunnen for å bygge monsteruniverser, eller for den saks skyld superheltuniverser, er franchisebygging. Ingen produsent har enerett til en bestemt sjanger, men produsenter eier sine merkevarer. Disse merkevarene leverer inntekter i varierende grad. Hvis man klarer å få til et prosjekt som er populært og kan strekke seg over en rekke filmer, så har man skapt en produksjonssyklus. Dette er noe produsenter søker å få til hver gang en serie settes i gang. Universal fikk det til tidlig på 1930-tallet, med for eksempel Frankenstein og Dracula, mens de feilet i flere av forsøkene sine rundt 2000. Van Helsing ble aldri starten på en syklus. Det vi ser i dag er nok en forsterket bevissthet rundt syklusbygging. Man vil skape serier som kan tjene masse penger på en relativt forutsigbar måte, men samtidig stå klar til å lage en ny vri på serien dersom fansen svikter.

Imitatorene

Med denne nye popularitetstrenden til monstre følger naturligvis også imitatorene. Blant de mest interessante i det gode selskapet finner vi Anne Hathaway i Colossal fra den kreative spanjolen Nacho Vigalondo. Her blandes japanske monsterfilm med den romantiske komedien på særegent vis. Dwayne Johnsson kommer snart med sin retronostalgisk versjon av dataspillet Rampage fra 1980-tallet. Her har tre personer blitt mutert til en gigantisk varulv, en King Kong-aktig gorilla og en Godzilla-aktig øgle. Før de ødelegger hele byer må de naturligvis bekjempes av militærstyrker på amerikansk vis. Det tidligere Tim Burton-prosjektet Monsterpocalypse, basert på et brettspill av samme navn, skal nå lages av Fede Alvarez som beskriver filmen som Apokalypse Nå møter en verden av monstre. Ikke ulikt Pacific Rim så handler det om mennesker som bygger gigantiske roboter for å kjempe mot monstre. Og ikke minst har også norsk filmproduksjon fått teften av monstre og snart kommer Askeladden i Dovregubbens hall hvor prinsessen er blitt kidnappet av Dovregubben som sies å være et grusomt troll som er umulig å bekjempe.