Er The Post en ørefik til Donald Trump? Steven Spielberg stusser litt til over spørsmålet mitt og sier:  – Jeg ser det ikke som en ørefik. Den er som en blomsterbukett som journalister kan plukke ut. 

LONDON: Det handler om hvordan en administrasjon forsøkte å stoppe den frie pressen og hvordan journalistens utholdenhet gjorde dem til helter.

Jovisst kan den handle om USA i dag. Men The Post utspilles i 1971. Militæranalytikeren Daniel Ellsberg hadde funnet klassifiserte dokumenter, som viste at regjeringen hadde i mange år innsett at den ikke kunne vinne krigen i Vietnam, men fortsatte likevel å sende unge amerikanere ut for å dø. Ellsberg lekket dokumentene til New York Times. Da avisen begynte publiseringen, lyktes Nixon-administrasjonen å stoppe den ved en rettsordre. Samtidig kom Washington Post også over det som ble kalt The Pentagon Papers. Regjeringen prøvde også å stoppe dette. Dette førte til Høyesterett, og med tallene 6-3 ga de avisene retten til å fortsette publikasjonen, som var et slag mot Nixon-administrasjonen.

USAs første kvinnelige aviseier

I filmen spilles Washington Posts sjefredaktør Ben Bradlee av Tom Hanks og avisens eier Kay Graham av Meryl Streep. Spielberg sier det også var historien om henne som tiltrakk ham. Selv om Donald Trump ikke hadde blitt valgt til USAs president, ville han ha gjort «The Post». For selv om det var viktig å lage en film om pressefrihet og å forsvare den, sier han at han bare var inspirert til å lage en film om Kay Graham, USAs første kvinnelige aviseier.

Filmen utspilles i 1971. På den tiden var det ingen andre kvinnelige bedriftsledere i USA, sier den 71-årige mesterregissøren.

– Hun var USAs første kvinnelige aviseier. Jeg ville ha laget denne filmen selv om Hillary Clinton hadde blitt valgt. Det er like mye en historie om en fantastisk kvinne som det er en historie om en president som motsetter seg den frie pressen. Det var et godt drama som jeg fikk i hånden min. Og for meg er historien alltid det viktigste, det som driver meg – historien må være bra og at det er nok energi i den.

Steven Spielberg jobber fort, men han har aldri jobbet så raskt som med The Post. Det tok ham ni måneder, fra start til ferdig film. Han holdt på med det kompliserte  etterarbeidet med science-fiction-filmen Ready Player One og arbeidet med The Post var en måte å slappe av på.

Dream team

– Jeg skjøt fra hoften. Vi hadde ingen storyboards, vi improviserte noen ganger. Det føltes nesten som ferie.

Fordi han er Steven Spielberg hadde han sannsynligvis mindre problem enn de fleste ville ha hatt med å få Hanks og Streep til å takke ja på kort varsel. Han har jobbet med Hanks mange ganger tidligere ( ‘han slutter aldri å forbause meg, han gjentar aldri noe han har gjort tidligere’), mens det var første gang med Streep.

– Jeg har alltid ønsket å jobbe med henne, og det var veldig interessant å se henne og Tom sammen. De kan være som et nytt Spencer Tracy/Katharine Hepburn-par på filmskjermen.

Samtalen med Steven Spielberg i dag på Claridge Hotel i London er like mye om journalistikk som kvinner og deres muligheter til å komme videre.

– Kvinner er mye modige enn menn, og i 2017 har det i min bransje vært et godt år for kvinner, spesielt på fjernsyn. Handmaid´s Tale og The Marvelous Mrs Maisel er serier som er skapt av fantastiske kvinner. Wonder Woman, Mudbound, Lady Bird … gode filmer laget av kvinner.

Kvinneverden

-USA har en enorm mangel på kvinner i alle styrerom, og det er mangel på  kvinnelige konsernsjefer. Det sies at det må bli en 50/50 fordeling og det er et godt mål, selv om jeg lurer på om vi kommer dit. Imidlertid tror jeg ikke på kvoter i filmindustrien. Hovedrollen i min kunstform er historien, det er det viktigste, det er det jeg baserer alle mine beslutninger på. Og med et kvotesystem vil mange historier ikke bli fortalt om alt skal være basert på et rettferdighetssystem.

Han sier at han selv er «både genreblind og kjønnsblind», selv om det som skjedde i 2017 gjorde ham mer oppmerksom på sistnevnte.

– Jeg hadde en ekstremt sterk mor, jeg hadde tre yngre søstre. Jeg vokste opp i en verden av kvinner, og jeg antok at kvinner kjente livets hemmelighet. For meg var det alltid naturlig at kvinner var autoriteter.

 The Post er både en historie om en kvinne som vokser seg sterk i en mannsdominert verden (det er en stor scene der Kay Graham går inn i et rom hvor et hav av svartkledde menn må gi henne plass) og om trusselen mot en fri presse. Spielberg, som hovedrolleinnehaverne Hanks og Streep, er motstandere av Trump og det han står for. Spielberg sier:

– Forhåpentligvis er det som skjer i USA bare et mareritt som går over. Den frie pressen i vårt land har vært sterk i flere tiår, og den er så motstandsdyktig at den vil slå tilbake.

– For en tid siden ble jeg intervjuet av en middelaldrende japansk journalist, en nyhetsjournalist. Hans redaktør hadde begynt å fortelle ham at han skulle tone ned det han skrev for ikke å støte noen. Det hadde fått ham til å begynne å tenke på å hoppe av jobben. Men da han hadde sett The Post, bestemte han seg for ikke å gjøre det, han ville fortsette å være journalist livet ut. Og det er den største belønningen jeg har fått etter denne filmen.

Optimist

– Vi har vist filmen til unge journaliststudenter, og de er ivrige etter å gå ut og jobbe og fortelle sannheten. De har høye prinsipper, og de lar seg ikke avskrekkes av dagens administrasjon i Washington. Tom, Meryl og jeg sa «wow, det er fantastisk, det er en fremtid for journalistikken».

Til tross for situasjonen i dagens USA, er Spielberg optimist.

The Post avsluttes med at en nattevakt oppdager det pågående Watergate-innbruddet som førte til Richard Nixons fall og boken og filmen Alle presidentens menn. Spielberg sier:

– Filmen er optimistisk. Se på hvordan det ender, med Watergate-innbruddet. Hvis Washington Post ikke hadde fått retten til å publisere The Pentagon Papers ville ikke Woodward og Bernstein hadde muligheten til å forfølge det som skjedde i Watergate og jakte på Nixon. Jeg tror Alle presidentens menn er den beste filmen noensinne laget om journalistikk og journalister, men man kan si at vår film er en prequel til det, at den forbereder scenen for det som skjedde der.

Allerede i vår, vil vi se neste Spielberg-film, scifi-filmen Ready Player One.

– Det er en ekstremt komplisert film med mange spesialeffekter. Å gjøre The Post og Ready Player One – ja, det er den samme jobben samtidig som det er en utrolig forskjell. Det var derfor det føltes nesten som en ferie å gjøre The Post.