Arild Østin Ommundsen er en filmskaper som hele tiden har gått sine egne veier. Helt siden han debuterte med Mongoland i 2001 har han vært den filmskaperen med tydelig stemme. Hans forrige film,



Eventyrland


, er en av 2000-tallets beste norske filmer. Han holder seg til det nære. Felles for filmene hans er at de foregår i Stavanger-området. 
Now It´s Dark er ikke noe unntak.

Som i
Eventyrland (2013), har også Silje Salomonsen hovedrollen her. Vi møter henne i rollen som Lene, en ung kvinne som vi følger gjennom en natt i Stavanger. Når Lene tidlig på natten oppsøker hjemmet til sin eksmann i håp om forsoning, finner hun ham i seng med en annen kvinne (Pia Tjelta). Sjokkert flykter hun ut i natten. Hennes nattlige vandring blir en emosjonell berg- og dalbane. En følelsesmessig reise gjennom et liv som har sporet av og sannheten om de tragiske omstendighetene som rev Lenes ekteskap i stykker avsløres. 

Now It´s Dark har mange fellestrekk med
Eventyrland. I begge tilfellen handler det om en ung kvinnes liv og hvordan omstendigheten skaper en ødeleggende dominoeffekt. Silje Salomonsen har et stort register å spille på. Hun evner med små blikk å formidle Lenes smerte. Det forundrer undertegnede stadig at hun ikke brukes mer i norsk film. I tillegg er Pia Tjelta og Kristoffer Joner som alltid solide i sine roller. Det kan føles som en mørk fortelling, men det er også mye humor. Ikke minst en fornøyelig scene med forfatteren Johan Harstad som den mislykkede forfatteren Frode Brandeggen.

Arild Østin Ommundsen står selv for foto. Han har en særegen evne til å fange stemninger i sine bilder. Denne gangen får han usedvanlig god hjelp av filmmusikken til Thomas Dybdahl som er noe av beste jeg har opplevd i norsk film.

Om et mareritt kan være vakkert – så er
Now It´s Dark det.