Endelig en skikkelig animasjonsfilm hvor du slipper å ha med barn som alibi. Rutete Ninja er underholdning på høyoktan.

Danske Anders Matthesen hadde for femten år siden stor suksess med Terkel i knipe,  og nå lykkes han til de grader med oppfølgeren Rutete ninja. Filmen er den største danske kinosuksessen de siste 25 år.

I Rutete ninja møter vi noe av det det samme persongalleriet som vi møtte i Terkel i knipe. Vi møter Asgeir som bor  sammen med sin mor som er healer, sin dødskjedelige stebror og sin  ukjærlige stefar. Han er forelsket i Jessica i åttende klasse og blir mobbet av Glenn fra spesialklassen.

Når hans tørste onkel, sjøulken Stuart, gir Asgeir en rutete ninjadukke fra Thailand i bursdagsgave, endrer alt seg. Ninjaen er nemlig besatt av hevn – av gode grunner. Høyest levelig griper den inn i begivenhetene og terroriserer omgivelsene – helt utenfor Asgeirs kontroll.

Politisk ukorrekt

Filmens styrke er spillet mellom de svært så vulgære og storkjeftede replikkene karaktereneog filmens handling som er en fortelling om undertrykkelse og kamp for rettferdighet.

Anders Matthesen har laget et frodig persongalleri som til tider er helt uten sperrer – som når onkel Stuart kommer til en familiefest, klapper en svart kvinne på baken og sier «mørkt kjøtt», det er så politisk feil som det kan bli. Samtidig gjør Anders Matthesen et slikt øyeblikk ufattelig morsomt og lar det bli stående som en kommentar til diskusjonen om ytringsfrihet og krenkelseskulturen.

Rent teknisk har det skjedd mye siden Terkel i knipe. Rutete ninja er solid teknisk på alle måter og animasjonsarbeidet er imponerende. I den danske originale sto filmskaperen selv for de fleste stemmene. I den norske versjonen gjør Herman Flesvig alle 113 stemmene. Hans dubbing er i seg selv verdt kinobilletten.

Sjeldent jeg ledd så godt under en filmvisning.